Lørdag 9.februar skulle Frøya-91 prøve å ta revansje for det ”sure” tapet de hadde mot oss i Bjarghallen 19.januar da vi vant 77-64. Som sagt i referatet fra kampen den gang så varierer styrken til dette Frøyalaget veldig etter hvem som er med. Ikke minst er Mo en viktig spiller for dette laget. Og denne gangen var han med, og revansje fikk de og vel så det!
Kampen var jevn i starten og lagene fulgte hverandre til 15-14 før Frøya satte inn fire poeng i siste minutt av første periode og avsluttet perioden med 20-14-ledelse. Victor S og Mo var sentrale i denne perioden med til sammen 13 av 20 poeng, og like sentrale skulle de bli i resten av kampen.
Andre periode fortsatte som første med et overtak til Frøya, og selv om vi spillemessig hang brukbart med gjorde dårlig uttelling til at sifrene ble så klare som 22-12 i den perioden, og de gikk til pause med 42-26.
Etter pausen hadde vi et lite håp om å klare å snu tendensen og kanskje ta litt innpå. Men i stedet var det Frøya som hadde full kontroll og feide oss av banen med 26-8. I denne perioden var vi regelrett sjanseløse. Vi ble presset til å gjøre pasningsfeil som ga dem enkle poeng og vi klarte ikke å blokke dem ut, noe som ga dem ”utallige” returer og nye poeng. Når de kan bruke to meget gode 91-spillere til å ta ut våre sentrale spillere i oppbyggingen blir vi svært sårbare. Da blir forskjellen på lagene veldig tydelig og poengfangsten deretter.
I siste periode var vi igjen litt med på notene, men Frøya var hele tiden hakket kvassere enn oss og perioderesultatet ble 21-14. Det ga sluttresultat 89-48. Relativt store sifre, men vi er likevel bra fornøyd med det vi presterte. Bra forsvarsjobbing og brukbare tendenser i angrep, men med minus på returer spesielt. Spennende å se hva morgendagen bringer. Da møter vi igjen nesten det samme laget i 92-serien, men selvsagt uten dagens sentrale 91-spillere. Men før den tid skal de fleste av spillerne på begge lag gjennom to treninger for å vise seg frem for landslagstrenerne for U16-laget. Så det kommer til å bli en del slitne bein som møtes igjen til kamp i morgen kl 16.15 i Slåtthaughallen.
Kampen i dag var vi på sidelinjen godt fornøyd med på mange måter: Mye fin basket fra begge lag, fair play og god tone blant både spillere, lagledere og dommere. Slike gutter vil basket-Norge ha! Takk til alle deltakerne for god underholdning og fin kamp!
Hos Frøya var som nevnt Victor S og Karamo sentrale med henholdsvis 25 og 21 poeng. Deretter fulgte Yassin med 11 (derav 3 trepoengere!), Victor I 9, Adrian 8, Sindre 7, Ole Ø 6 og Ole S 2.
Kirkevollpoengene ble satt av Anders 16, Erlend og Aleksander 12 hver, Joachim 4, Roy og Espen 2 hver.
Arve

Søndag 3.februar møtte 91-laget vårt Gimle 2 i Gimlehallen. Sist vi møtte dem i 91-klassen var helt tilbake til 21.oktober. Da slo de oss så klart som 64-45 i Slåtthaughallen. Siden den gang har vi møtt dem en gang i 92-serien. Det var 25.november og den gangen halte de iland en ett-poengs-seier etter god og heldig skyting helt i sluttsekundene. De er det beste laget i 92-serien, men vi har vært nære på å tukte dem før, så kanskje denne gang.
Som vanlig slet vi med å komme i gang. 12-1 ledet de før vi begynte å våkne og halte innpå til 19-15 ved pause. I andre periode fulgtes vi relativt tett. Vi var oppe og ledet (25-24), men til pause var de igjen foran (33-30).
Den dårlige starten vi hadde hatt på kampen gjentok seg etter pausen. De satte åtte før vi våknet og så var vi plutselig elleve etter (41-30). Men i spillet hang vi godt med og til tross for jevnt over dårligere uttelling enn Gimle gjennom hele kampen spilte vi oss frem til mange gode sjanser og midtveis i siste periode var vi igjen bare fem bak (44-49). Men nærmere kom vi ikke og kampen endte 57-52.
Atter et ”hederlig” resultat mot de suverene serielederne, men vi kan ikke si oss fornøyde med det. Vi er i lange perioder fullt på høyde med Gimleguttene og vel så det. De har sitt noe monotone og langsomme spill som vi etter hvert kjenner så godt. Tidligere har Steinar og Stein dominert disse kampene, men vi begynner å få skikk på mottrekkene. Stein satte en trepoenger i starten av kampen, men kom deretter ikke på scoringslisten igjen før etter vel halvspilt tredjeperiode. Uvanlig beskjedent til han å være. Bare 11 poeng totalt viser og at han ikke helt hadde dagen samtidig som vi stoppet han effektivt. Steinar hadde heller ingen stor dag, men han er som vanlig vanskelig å hanskes med under kurven og med sine tretten poeng er han selvsagt med å avgjøre kampen. Men det som var kanskje mest avgjørende i dag var Gimleguttenes større treffprosent. Spesielt imponerte Hans Jørgen med fire trepoengere før kampen var halvspilt. Totalt hadde Gimle syv trepoengere mot våre fire.
Det var altså ikke så store forskjellen mellom de to lagene i dag. Gimle hadde så lang ifra kontroll under veis, men de er gode til å få kampene til å vippe sin vei. Det kan av og til virke som flaks, men hadde det vært det hadde det ikke skjedd hver gang. Hos oss var det flere som ikke var helt topp i dag, og det må alle mann være skal vi slå dette laget. Anders var klar ener på scoringslisten med 24 poeng. Deretter fulgte Erlend med 9, Roy med 8, Espen og Joachim med 4 og Aleksander med 3.
Neste og siste gang vi møter dette Gimlelaget vi året serie er 1.mars i Gimlehallen. Det er en kamp i 92-serien, og statistisk sett er det vår tur å vinne da. ”D ska bli tjækt”!
Arve

Lørdag 2.februar var det igjen klart for kamp mot Ulriken i 91-serien. Første gang vi spilte mot dem (3.november i Bøneshallen) overasket vi til og med oss selv med flott spill og vant med 11 poeng (52-63). Kampen nå på lørdag var også viktig med tanke på fordeling av medaljene. Gimle 1 er i tet, men bak dem er det relativt jevnt mellom Frøya, Ulriken, Gimle 2 og oss. Ulriken jobber godt med utvikling av unge spillere og mange av de guttene vi møter i 91- og 92-serien har hatt fin fremgang i år. Det var derfor med glede og spenning vi så frem til denne kampen. Det skulle vise seg at så feil kan man ta.
I utgangspunktet synes jeg ansvarlig for dommeroppsettet gjør en meget dårlig jobb når uerfarne 91-aspiranter blir satt opp til å dømme tette kamper i 91-serien, samme serie som de selv spiller i. Når så to slike blir satt opp til å dømme sammen og den ene ikke gidder å komme, blir ikke situasjonen bedre. Da ber mann om trøbbel. Og det får mann. Vedkommende som ikke dukket opp i Bjarghallen på lørdag ble kontaktet ca. en og en halv time før kampstart. Da sa han at han hadde glemt det og at han nå ikke gadd å komme. Det er helt tydelig at det er flere ting enn bare dommerlønningene det bør jobbes med.
Men kampen kom i gang og det hele så ut til å bli spennende. Men…. dommeren, som spillerne og trenerne, gjør av og til feil, og så også i denne kampen. Når det blåses i dommerfløyten må det nødvendigvis være til fordel for et av lagene. Dette er ikke alltid riktig, men stort sett er slike feil jevnlig fordelt og til å leve med. Men enkelte klarer ikke å akseptere dette og må vise sin misnøye både med kroppsspråk og verbalt. Når slike ting ikke blir stoppet av dommerne har det en tendens til ”balle på seg”. Da må det være lagledernes oppgave å ta styring på dette. Denne kampen utviklet seg slik som beskrevet her, men ingen maktet å ta styringen. Det ble til tider nesten pinlig hva enkelte spillere og trenere klarte å lire av seg. Det er greit nok at mann i ettertid beklager det hele, men det er i utgangspunktet ikke godt nok. Det er vanskelig å finne noen unnskyldninger for det som skjedde og jeg håper inderlig det blir lenge til det skjer igjen. Det er kun tapere etter en slik kamp og det dumme er at fortsetter vi slik så ”taper” vi også dommere. Hvem gidder å drive med en slik hobby? Da må vi nok heve dommerlønningene atskillig mer. Nei, la oss glemme denne kampen så fort som mulig. 
PS1: Var selv ikke tilstede på kampen, men har fått utførlig rapport fra ”alle hold” og alle er stort sett enige. 
PS2: Hvem som vant kampen? Ulriken, men det blir nesten ubetydelig i denne sammenheng.  
Arve