Lørdag 8.mars spilte guttene sesongens siste kamp i 91-serien. Ulriken var motstandere i Åstveithallen. Guttene våre hadde to timer tidligere på dagen knust Frøya i 92-serien og vi var svært spente på om det ville komme en reaksjon (les: nedtur) etter denne kanonkampen. Og selv om vi er bra trente fysisk ville vi nok merke den første kampen i beina.
91-serien spilles som trippel serie med seks lag. Hop har skilt seg ut i bunnen og foran dem kjemper vi med Ulriken om å unngå nestsisteplassen. Gimle 2 har nå etter kampen like mange poeng som oss, men to kamper mindre spilt. Dessuten går de foran oss på innbyrdes oppgjør.
Tredje november møtte vi Ulriken første gang i år og vi vant noe overraskende 63-52 i Bøneshallen, noe deres lagleder ikke var særlig happy med. Dette ga han høylydt uttrykk for både underveis og etter kampen.
Andre februar møttes lagene igjen i Bjarghallen i noe som jeg i ettertid har kalt en litt flau opplevelse for alle parter etter at begge laglederne og noen av spillerne mistet ”kontrollen” og oppførte seg ”upassende”, noe de var enige i etterpå og skværet opp både seg i mellom og med dommeren. Kampen endte med seier til Ulriken, noe som nesten ble uvesentlig opp i alt det som skjedde.
Nå var det altså duket for tredje og siste oppgjør og vinneren ville i hvert fall ha fordelen av å gå foran på innbyrdes oppgjør hvis det skulle bli poenglikhet mellom lagene.
Kampen ble jevn helt fra starten av og vi ledet knepent 14-13 etter første periode. I andre periode tok vi mer over og etter å ha vært oppe i en tolv poengs ledelse halvveis i perioden gikk vi til pause med sifrene 23-32 i vår favør. Dette falt tung å akseptere for Ulrikens lagleder og han ga klart uttrykk for hva han mente om det som ble prestert på banen, ikke minst av dommerne. Det er ikke det minste rart at enkelte spillere tar etter og følger opp på samme måte. Bare så synd man skal få lov å holde på sånn. Mye av gleden og fokuset på det sportslige forsvinner. Det er selvsagt lov å bli engasjert, men man bør klare å styre det bedre enn det som ble vist i denne kampen.
Resten av kampen førte vi. Vi økte ledelsen til 16 poeng (53-37) etter tredje periode og selv om vi ble slitne mot slutten og de nærmet seg litt var seieren aldri reelt truet. 63-56 til oss og dermed 2-1 i innbyrdes oppgjør. Mens vi er ferdige med årets serie har Ulriken to kamper igjen. Helgen 29.-30.mars møter de henholdsvis Hop og Frøya. Normalt sett blir det seier mot Hop og tap for Frøya. Men skulle Frøya ikke kunne stille fullt lag (noe som ofte skjer fordi noen av de beste Frøyaspillerne spiller på flere lag) slik at Ulriken også vinner den kampen så er de forbi oss, uten at det betyr så alt for mye.
Kampen viste at vi er gode for tiden. Selv etter en kraftinnsats mot Frøya presterer vi solid og slår Ulriken. Det er sterkt. Det hadde bare vært så mye kjekkere om vi kunne slippe all den sytingen, klagingen og kjeftingen. Det hører hjemme andre steder.
Hos oss var Aleksander sterk under kurven og satte til sammen 20 poeng. Deretter fulgte Anders med 16, Joachim 10, Espen 6, Roy 6 (to 3’ere) og Eirik 5. Ulriken stilte i t-skjorter uten nummer og det var derfor vanskelig å føre et fullverdig skjema for dem.
Arve

Denne uken har vært en meget god treningsuke for 92-guttene. Vi har sett at det har ”løsnet” litt på treningene. Skuddene og fintene har satt bedre enn på lenge og selvtilliten har steget i takt med dette. Vi så derfor frem til kampene på kvinnedagen (lørdag 8.mars) med spenning og iver. Ville vi klare å prestere noe av det vi gjorde på treningene også i kamp? Guttene ville ikke gi seg på trening fredag kveld. Vi måtte til slutt stoppe dem og be dem spare litt til lørdagens kamper. Og det gjorde de!!!!
09.30 møtte vi Frøya i Åstvedthallen. Dette var en utsatt kamp. Kampen skulle vært spilt søndag 10.februar etter landslagsuttaket for U16-guttene. Begge lagene møtte i Slåtthaughallen, men kamp ble det ikke fordi ingen dommer dukket opp. Dette var litt irriterende for oss fordi våre gutter virket pigge og klare til kamp mens Frøyaspillerne virket meget slitne etter helgens treninger. Nå til den utsatte kampen var begge lagene uthvilte (der glapp den fordelen) og i tillegg manglet vi Erlend. Frøya har vi ofte kjempet likt med, og sist vi møttes (17.november i Frøyahallen) slo de oss knepent (64-63). Selv om guttene mente det var en ”arbeidsulykke” og ikke kom til å gjenta seg var det absolutt med spenning vi gikk til denne kampen. Men det skulle vise seg at vi hadde lite å frykte denne dagen.
Guttene fulgte umiddelbart opp den gode trenden fra de siste treningene og helt fra start var det liten tvil om hvem som var best. 21-9 etter de første ti minuttene var i overkant av hva vi på sidelinjen hadde forventet oss. Og Anders var allerede her begynt å gjøre seg spesielt bemerket. 13 poeng i èn periode er uvant mye og ”verre” skulle det bli. Hele laget vartet opp med sterkt og innsatsfullt spill og vanligvis så energiske Frøya ble mer eller mindre utspilt gang på gang. Riktignok skjerpet de seg i andre periode (vi vant 17-15), men det oste vinnervilje av guttene i dag og vi slappet helt av og var aldri nervøs for kamputfallet.
Etter pausen leverte guttene en praktfull tredjeperiode. 29-5 mot dem vi slåss om sølvmedaljene med er utklassingssifre. Skjønner godt at Frøyalagleder var frustrert over eget lag. Men de kjempet og prøvde, det var bare det at vi var så mye bedre i dag. Og selv om hele laget vårt presterte topp kommer vi ikke utenom Anders. Bare i tredjeperioden satte han 16 poeng og var nesten ustoppelig. I siste periode kunne vi tillate oss å ”kruse” inn, men likevel vant vi perioden så klart som 22-13 og dermed kampen med hele 89-36. De 16 siste poengene i kampen satte vi! Det sier litt om hvor suverene vi var i dag. Dette er Frøyas klart største tap i år i serien. Første desember tapte de 52-84 (32 poeng) mot serieleder Gimle. I dag ble det altså minus 53! Dette må være årsbeste av oss. Ja, kanskje den beste kampen for dette laget noensinne. Nå er vi plutselig med i kampen om sølvmedaljene igjen. Frøya møter Gimle i morgen. Taper de der er det opp til oss selv om vi får sølv. Slår vi Ulriken i siste kamp spiller det ingen rolle hva de gjør mot Hop i sin siste. Men vi har vært lenge nok i gamet til å tro at dette blir enkelt. Vi er høyt opp i dag og det må vi ha lov til. Men vi vet at vi fort kan komme ned på jorden igjen og at det kan skje før vi både aner og håper. Så vi får holde fokus å gi det vi har, så får vi telle poeng etterpå.
Anders var stor i dag med hele 41 poeng! Det må være rekord både for han og laget. Deretter fulgte Aleksander med 18, Joachim 17, Eirik 9 og Espen 4. Hos Frøya hadde Sindre 12, Adrian 11, Viktor 7 og Yassin 6.
Arve

Etter at ”en hel haug” med aktuelle spillere hadde hatt samling her i Bergen 8.-10.februar og en tilsvarende gjeng i Oslo, ble 20 plukket ut til ny samling i Oslo helgen 22.-24.februar. Vi hadde med Erlend og Anders som sammen med syv andre fra Bergen og 11 fra Osloserien skulle kjempe om å komme med vider. Etter denne helgen skulle troppen krympes til 15 spillere. Og Kirkevollguttene gjorde sine saker så bra at de ble plukket med videre. Sammen med Baste fra Ulriken og Steiner fra Gimle utgjør de Bergensgjengen i troppen. Målet er Nordisk mesterskap i Solna (Stockholm) 30.april-4.mai. Men før den tid skal guttene samles på ny i Oslo 12.-13.april. Her vil de 12 som skal få reise til Nordisk bli plukket ut. Stå på gutter! Vi krysser fingre og ønsker bergenserne lykke til videre!!!
Arve

Etter at hele redaksjonen har vært to uker på reise er vi nå endelig tilbake igjen. Og det første vi gjorde var selvsagt å gå på basketkamp. Våre 92-gutter skulle spille kamp i 91-serien mot suverene serieleder Gimle i Bjarghallen søndag 2.mars. Gimle-91 er ubeseiret så lang i serien og noe annet enn en ny seier for dem ville være meget overraskende. Erlend har vært syk noen dager og kunne ikke stille på kampen, men vi skulle komme til å bite bra fra oss likevel.

Vi åpnet godt og ledet faktisk 11-8 midtveis i første periode, men de kom sterkt mot slutten av perioden og ledet 20-12 etter de første 10 minuttene. De spilte ”tungt” og prøvet å kjøre oppsett, mens vi fintet oss forbi og ble feilet, uten at det ga noe poengmessig uttelling. Vi skjøt relativt dårlig (i hvert fall i forhold til Gimle) og bare i første periode bommer vi på seks av ni straffer.

Andre periode viste at vi var på høyde med dem igjen. Selv med fortsatt dårlig uttelling på nærskuddene våre vant vi perioden 14-13 og halvspilt hadde vi igjen en viss form for kontakt (26-33). Men håpet om å ta innpå i tredje periode forsvant fort. Vi hadde vår dårligste periode offensivt og selv om forsvaret fungerte bra (slapp bare inn 12 poeng baklengs) så var det poengtørke i andre enden av banen. Kun fire poeng til oss er noe av det dårligste vi har levert. Nå var vi hele 15 poeng bak og med bare 10 minutter igjen å spille mot de ubeseirete serielederne ble det vanskelig. I siste periode var de fortsatt hakket bedre enn oss og seieren deres ble såpass klar som 58-39.

Som nevnt manglet vi Erlend. Også trener Joakim var forhindret fra å komme. At Joakim var borte førte nok til at vi mistet noen dommeravgjørelser som vi ellers ville fått i vår favør, uten at det fikk noe store konsekvenser rent poengmessig. Men bortsett fra det gjorde vi en hederlig innsats som vi har all mulig grunn til å være fornøyde med. Gimle var et stykke unna det de er gode for å prestere og det gjorde at vi hang bra med til tider. Med Erlend med hadde vi kanskje stresset dem ytterligere og pustet dem enda tettere i nakken, men det får bli en annen gang. Disse guttene vil vi nok møte mange ganger seinere.

Scoringstavlen viste følgende: Anders 18, Alex 9, Espen 6, Roy 4 og Joachim 2. Hos Gimle var det K.Albrektsen som plukket flest poeng (15), deretter fulgte M.Johanson (nr8) og E.Hølleland med 10 hver, S.Kolstad 9, E.Hannaas 7, M.Johanson (nr13) 5 og H.Hjertnes med 2.

Arve