92-guttene våre forsterket med Steiner fra Gimle og ”storesøster” Katrine gikk helt til topps i årets julecup. I finalen møtte vi Gimle-91, et Gimlelag som var sultne på revansj etter at vi slo dem i puljespillet. Og det var ikke mye om å gjøre at de fikk det, men vi rodde det hele i land med knepne to poeng (27-25).
De tok ledelsen 4-0, men vi gikk deretter opp i 10-4 med bla 8 poeng av Anders. Deretter jevnet det seg ut og til pause ledet vi med fire (16-12). Vi var litt overrasket over at de nølte og ikke helt hadde troen på egne ferdigheter, men vi takket og bukket og følte vi hadde styringen.
Dette fortsatte også etter pausen. Vi gikk raskt opp i 10-poengsledelse (24-14), men så gikk de over til helbanepress. Det stresset oss ut av rytmen, vi falt litt i prestasjoner, ble slurvete og etter hvert som de kom nærmere også litt usikker i det vi foretok oss. Vår solide ledelse ble sakte men sikkert spist opp og plutselig ledet vi med bare ett (26-25). Men da stoppet det heldigvis opp for Gimle og. Vi satte så ett av to straffer og ledet med to. De hadde ballen og dårlige minner fra en tidligere Gimlekamp holdt på å dukke opp igjen. Men vi holdt både minnene og Gimlespillerne på avstand og en knepen men velfortjent seier var vår.
Dette er det første vi har vunnet på guttesiden i serie- og cupsammenheng. Riktignok ikke med et ”reint” Kirkevollag, men moro var det så absolutt. Og spillerne fortjente en liten opptur nå. Vi har mistet en del poeng i serien i det siste på svært så knepne tap og da er det kjekt at det vipper litt i vår favør av og til også. En flott og hederlig innsats av alle på laget la grunnlaget for seieren. Vi var avhengig av gode prestasjoner av alle for å klare dette og det fikk vi. Skal noen trekkes frem må det bli Steinar og Anders, de to tårnene våre under kurven. Til sammen satte de 22 av våre 27 poeng (Anders 14 og Steinar 8). I tillegg tok spesielt Steinar svært mange returer både offensivt og defensivt. Tusen takk til Steinar for hans årlige opptreden på laget vårt. Vi er svært takknemlig for at han stiller som nisse og kommer med gaver til oss på denne måten. Uten han hadde vi selvfølgelig ikke vunnet dette. Det skjønner til og med vi. Men nå var han nå tilfeldigvis med på vårt lag disse dagene, så da så…

PS: Noen av Frøyaspillerne var litt skuffet over å ikke få spille finale. De trodde visst at vi ikke kom til å stille i finalen og at de var klare til å møte Gimle der. Som antydet i referatet fra gårsdagens kamper var vi litt skuffet da over at de så ut som om vi ikke kunne stille fullt lag i finalen (Joachim fortsatt syk og tre av de andre spillerne kunne mest sannsynlig ikke stille i dag). Men ut i fra resultatene fra første dag i puljespillet var vi allerede sikret en plass i finalen. I realiteten spilte Gimle og Frøya fredag formiddag om retten til å møte oss i finalen. Hvis noen trodde at vi hadde trukket oss og ”gamblet” på at det stemte, burde man i hvert fall ha spurt arrangøren evt kontaktet oss for å få bekreftet dette. Det var aldri aktuelt for oss å ikke stille. Vi var jo uansett sikret sølvmedaljene, og dem hadde vi ikke tenkt å gi fra oss.
Arve

94-guttene var for få til å stille lag, 94-jentene måtte opp en klasse og fant ut at det ville bli for tøft, så vi måtte sette vår lit til 92-guttene i Ulrikens Julecup. Og etter å ha unnagjort sine kamper i puljespillet er vi godt fornøyde med dem. Puljen består av 91- og 92-lag og sammensetningen av lagene er litt annerledes enn serielagene. I Julecupen er det lov å ”låne” spillere fra andre lag, og det praktiseres av de fleste lagene. Tidligere år har vi pleid å låne Erlend og Steinar fra Gimle fordi Gimle ikke har stilt lag selv. Nå når Erlend er blitt Kirkevollspiller ”trengte” vi jo bare Steiner, og han ble med.

Kirkevoll - Frøya (11.15)
I første kampen møtte vi Frøya, et Frøyalag som var forsterket med Karamo fra 91-laget (og det utgjør ikke så rent lite). Det var han som, mer eller mindre aleine, slo oss ut av tilsvarende cup i semifinalen i fjor. Og det begynte ikke så bra for oss. Ikke før det stod 12-2 til dem våknet vi litt og etter en knallavslutning av første periode var vi bare under med to til pause (12-14). I andre periode fulgte lagene hverandre hele veien. Vi var oppe på 16-16 og èn bak på 20-19 før de gikk til 26-21. Men vi kom igjen til 26-25 før de satte det siste skuddet slik at det ble et ”hederlig” trepoengstap (28-25). Absolutt godkjent innsats, men litt surt å være så nært etter en så elendig åpning på kampen.

Gimle – Kirkevoll (12.45)
Så var det Gimles 91-lag som stod for tur. Dette er et lag vi møter i 91-serien og som vi kjenner ganske godt. Vi vet akkurat hvordan vi skal ta dem, men vi har ikke hatt høyde nok under kurven tidligere. Med Steinar på laget stilte det seg litt annerledes. Vi var enige om å ikke ha noen reprise av den dårlige åpningen i Frøyakampen og det ble det heller ikke. Vi knallet til og jeg tror Gimleguttene ble litt overrasket. Til pause ledet vi så klart som 18-8 og Gimlegutta var mer frustrerte enn jeg kan huske å ha sett dem før. Starten på andre periode ville være viktig for oss. Vi måtte ikke la dem få troen på at de kunne vinne dette. De satte først fire poeng og vi på benken ble litt urolige. Men deretter satte vi seks og ledet med tolv. De kom med en liten sluttspurt, men vi hadde full kontroll og vant 28-21. En liten milepel for oss å slå Gimle-91, selv om det selvsagt betyr enormt å ha Steinar på laget.

Ulriken – Kirkevoll (15.00)
Vi hadde fått alle kampene våre i puljespillet første dag, og sist på programmet vårt stod arrangørklubben Ulriken. Dette laget har vi spilt relativt jevne kamper mot, men det har som regel tippet i vår favør. Det gjorde det ikke i siste seriekampen mot dem så vi hadde litt å hevne i dag. Og det ble litt overraskende en enkel match. Rein overkjørsel i starten og vi hadde 14 før de fikk sine første poeng. 24-6 stod det ved pause og det hele var i realiteten avgjort. Etter den korte hvilen knappet de inn på vårt forsprang til det stod 29-17, men derfra og inn eide vi kampen. Coach Joakim byttet inn tre spillere med klare instrukser på hvordan det skulle spilles i forsvar, og de så gjorde. Vi gikk fra 29 poeng til 47 uten at de satte ett eneste! Glimrende jobbet i forsvar. 47-17 er sterkt over Ulriken.

Dermed var vi klare for finalen. Det gjenstår ennå noen kamper for de andre lagene i puljespillet, men med ett tap og to seire kan vi ikke bli dårligere enn nummer to i puljen. Dermed skal vi møte Frøya eller Gimle i finalen, avhengig av hvordan det går i deres innbyrdes oppgjør i morgen formiddag. Det eneste skåret i gleden er at vi ikke kan stille med like sterkt lag i morgen. Slik det ser ut nå er det tre av våre spillere som skal reise vekk i romjulsbesøk. Da står vi igjen med bare fem. Det er litt for lite så vi er i harde forhandlinger med noen av guttene for å få dem til å bli hjemme, dvs det er nok foreldrene vi må snakke med. Litt kjedelig også at en av våre faste støttespillere, Joachim, ligger hjemme med halsbetennelse. Mest kjedelig for han, men også for laget. Vi hadde trengt deg nå.
Et annet lite poeng i dag var at vi hadde tre Fjærestad-søsken på samme laget. Espen (94) har jo lenge spilt med Anders og 92-guttene og i dag fikk også storesøster Katrine (90) være med. Naturlig nok var det Anders som markerte seg mest. Han ble lagets toppscorer sammen med Steinar. De satte 31 poeng hver i løpet av dagen. Det er sterkt på tre kamper når en tar i betraktning at spilletiden er halvert i forhold til vanlige kamper. Nå gleder vi oss til morgendagens finale. Det blir moro selv om vi nok blir litt reduserte, og moro er akkurat hva julecup skal være.
Arve

Lørdag spilte vi to kamper med dette laget. Først tapte vi klart mot Gimle 2 i 91-serien. Så tapte vi knepent for Ulriken i 92-serien. Tapet for Ulriken var vi spesielt misfornøyd med da dette er et lag vi normalt bør slå. Det har i hvert fall vært det tidligere, men kanskje er det de som er blitt bedre? Et svar på dette vil vi ikke få før utover i sesongen, men et tegn på hvordan vår egen form er regnet vi med å få allerede dagen etter. Da skulle vi møte Hop i 91-serien, et Hoplag som vi har pleid å slå, men veldig knepent de siste kampene.
Kampen skulle gå i Fyllingsdalshallen og var vår eneste kamp denne dagen. Vi regnet med jevn og spennende kamp og det var derfor betryggende å se at det var en topp dommer som var satt opp til å lede kampen. Mindre hyggelig er det at ikke arrangøren stiller med folk til sekretariatet så det måtte vi ta sammen med Hop. Skrivingen var Martin (Hop) villig til å ta seg av og det var nok en klar fordel for oss at han satt der og ikke spilte mot oss på banen. Han hadde vært uheldig på treningen siste uken og tråkket over og det svekket nok Hoplaget en del.

At Hoplaget var gira på å slå oss var det ingen tvil om. Det kunne man også lese om på hjemmesidene deres før kampen. Der stod det bla: ”Søndagen er det kanskje kampen som jeg og Coach Karstad gleder oss mest til. Da er det 'sonelaget' Kirkevoll som står for tur, og denne gangen er alt annet en seier ikke godt nok. Jeg tror at vi feier Kirkevoll av banen en gang for alle og viser dem hvordan skikkelig basket skal spilles. Vi har tapt for Kirkevoll tidligere i år, de siste 2 kampene med henholdsvis 9 og 2 poeng så dette kommer til å bli en jevn affære. Treffer vi på skuddene våre, spiller rushspillet som vi er så god til på trening og gjør riktige valg i angrep så er dette en kamp som vi absolutt skal vinne”. Dette er tøff og riktig innstilling. Sånn skal det være. Men hadde vi tenkt å la dem få gleden av å oppleve dette nå like før jul???
Verken trener Karstad eller trener Arroub var til stede og kunne lede sine lag. Uten å fornærme noen av laglederne så tror jeg nok spillet hadde vært litt annerledes med disse to på plass, uten at det nødvendigvis hadde fått noen innvirkning på resultatet.
Første periode gikk akkurat slik som vi hadde planlagt. Vi kom godt i gang og dro jevnt i fra til 15-7 ved pause. Starten av andre periode tydet på at vi hadde funnet tilbake til litt av den gode flyten vi hadde i spillet vårt inntil for noen uker siden. Men på stillingen 19-10 sovnet vi igjen og slapp dem helt opp i ryggen på oss frem til sidebytte (26-23).

Hvilen gjorde oss godt og nå hadde vi bestemt oss for å ikke slippe dem inn igjen i kampen. Tredje periode endte så klart som 15-6 til oss og foran siste periode ledet vi med 11 (41-29) og følte oss litt tryggere på at dette ville vi klare å dra i land. Og første halvdel av siste periode levnet ingen tvil. Vi gikk fra 41 til 55 uten at de satte noen poeng og det hele var avgjort. I denne perioden ga Hop litt opp, var upresise i pasningsspillet og feilberegnet en del, blant annet lengden på Anders sine armer. Jeg tror han hadde 5 steals på rad som han sammen med Eirik og Joachim omsatte i mange poeng. Til slutt stod det 64-40 til oss og kampen ble dermed ikke så jevn som både vi og Hop hadde regnet med.
Var det vi som var på vei til å våkne av dvalen (og bli frisk igjen fra sykdommen) som har plaget oss den siste tiden eller var det Hop som presterte dårlig og led mer under savnet av sin trener enn det vi gjorde? Vi velger å tro det første. I perioder holder vi bra nivå på spillet vårt. Poenget må være at disse periodene blir lengre og lengre. Men da må spillerne være villige til å gjøre gode forberedelser og å gjøre sin del av jobben under kampen selv om ikke treneren er til stede. Det er da vel ikke han vi presterer og spiller for? Noen har skjønt dette, men først når alle ”er med” igjen kan dette bli virkelig bra.
Poengtavlen i dag viste: Anders 22 (18-23-22 på helgens tre kamper, snitt på 21, stabilt og bra), Eirik 14 (pleier å være blant enerne i forsvar, men i dag viste han også aggressive og fine takter offensivt. Dette må da være rekord for deg!?), Alex 9 (mindre enn vanlig, men sykdom forklarer mye. Av og til vises ting som ingen gjør deg etter. Forrrr et potensiale!), Erlend og Joachim 6 hver (på det jevne, for lange pauser, ikke 100% klar igjen ette sykdom, men absolutt på vei oppover), Roy 5 (har slitt med overtrakk og sjukdom. I dag var det baken som fikk slått seg. Formkurven peker oppover) og Espen (fungerer litt som back-up, lite spilletid som nok vil øke etter hvert, presterer alltid bra når han er innpå men 2. Hos Hop var det Fredrik med 13, Stian 10, Didrik 6, Kristian 5, Sebastian 4 og Jard 2 som satte poengene.
Nå er det ikke flere kamper før over nyttår, men det skal skje mye basket for disse guttene før den tid. Til helgen reiser kretslagene til Haugesund på turnering/samling og i romjulen blir det tradisjonen tro julecup. Med andre ord mye å glede seg til for de basketinteresserte.
Arve

Lørdag 8.desember skulle bli en tung dag for 92-guttene våre. Laget var i utgangspunktet litt svekket etter sykdom hos noen av spillerne siste uke og oppladningen til Ulrikenkampen var ikke den aller beste med kamp i 91-klassen mot Gimle bare to timer før. Men gutta har hatt et bra tak på dette laget og var innstilt på å vise seg fra en bedre side enn hva de fikk vist i Gimlekampen.
Men åpningen av kampen var alt annet enn oppløftende. 15-6 lå vi under halvveis i første periode før en god opphenting brakte oss opp til tre bak (17-20) til første pause. Det var helt tydelig at alt ikke var som vanlig med guttene og åpningen av andre periode var også under pari. Ulriken satte åtte poeng før vi meldte oss på igjen i kampen. Derfra til midtpausen spilte vi omtrent jevn og lå nå 12 under (28-40).
I pausen snakket vi om at dette ikke var representativt for hva vi kunne prestere og vi var enige om at selv om helsen ikke var helt topp hos alle skulle vi stå på, heve oss og dra dette i land. Og tredje periode kunne tyde på at guttene mente det de hadde sagt i pausen. Spesielt i første halvdel av tredjeperioden kjørte vi over Ulrikenguttene. Fra 12 bak gikk vi til 5 foran (49-44) og før siste periode hadde vi en knapp ledelse (54-52).
Men så stokket det seg litt for oss igjen. På stillingen 58-54 til oss satte Ulriken 9 poeng på rad. Vi satte tre til men det gjorde de også og vårt første tap for Ulriken på lenge var et faktum (66-61).

Vi har vært et lite hode foran dem de siste kampene, men ikke mer enn at vi statistisk sett måtte regne med et tap før eller siden. Når vi i tillegg ikke er 100% er resultatet ikke uventet. Men for all del: Vi tapte ikke bare fordi vi var dårlige selv. Vi tapte fordi Ulriken var bedre enn oss i dag. Spesielt slår de oss på skudd fra distanse. Det som gjør tapet litt ekstra surt (i tillegg til at det bare var fem poeng) er at vi ser at vi har en høyere maksnivå på spillet vårt enn dem når vi får det til. Problemet er bare at vi kun klarer å være der i kortere perioder i dag, som første halvdel av tredje periode. Nå får vi bare jobbe oss tilbake på sporet igjen og den første muligheten til å vise at vi er bedre enn dette kommer allerede i morgen. Da møter vi Hop 1 i 92-serien.

Anders (bildet over) var vår klart ivrigste poengplukker i dag med sine 23. Deretter fulgte Erlend og Roy med 8 hver, Joachim 6, Eirik 5, Espen 4, Aleksander 3 og 2 poeng det ikke funnet poengplukker til. Hos Ulriken toppet HJ Humlevik med 16, B Morken 14, L Noikumana 13, E Smulskås 8, N Blatancic 6 og M Hjelle 4.
Arve

De siste gangene Alexander (bildet) og de andre guttene har spilt mot Gimle 92 har de klart å sette litt press på dem ved et par anledninger, men deres to S-er (Steinar og Stein) har stort sett aleine avgjort disse oppgjørene. Nå skulle vi møte dem igjen i 91-serien i Bjarghallen lørdag 8.desember. Spenningen i laget er alltid på topp før disse kampene, men i dag var vi kanskje ekstra spente på hvordan det ville gå. Halve laget har vært innom sykesengen den siste uken, men alle meldte seg heldigvis klar til kamp.

Etter litt rot før start (håndballkamper som var flyttet) kom vi i gang en drøy halvtime forsinket og det var gjestene som åpnet best. 16-12 stod det i Gimles favør etter første periode og det virket slett ikke som alle våre spillere var helt klar til kamp. Og tendensen fortsatte i andre periode. Nå meldte Gimles to S-er seg for alvor på i kampen. Til sammen satte de 19 av Gimles 27 poeng i denne perioden og i og med at vi bare satte 13 var vi allerede håpløst etter (25-45).

Etter hvilen fortsatte Gimle å være ”dobbelt” så gode som oss. 20-10 var perioderesultatet og det var tydelig at vi hadde ikke mer å by på denne dagen. I pausen før siste 10-minutter ble vi enige om å spare litt på de allerede nedtappede energilagrene våre. Vi hadde jo ny kamp om knappe to timer og løpet var jo for lengst kjørt i denne kampen. Men det virket som om Gimle også var fornøyd med sin komfortable ledelse så det ble en jevn periode (22-22). Dermed ble sluttresultatet 85-57. Kanskje litt skuffende sifre etter å ha vært mye nærmere tidligere, men ser vi litt bak tallene er dette slett ikke verken overraskende eller skuffende. Vi er avhengig av at alle våre spillere er i stand til å prestere opp mot sitt beste hvis vi i det hele tatt skal ha en sjanse mot lag som Gimle. Når vi ikke er i nærheten av det får vi som vi ”fortjener”. Men vi kommer garantert sikkert sterkere tilbake
Hos oss var Anders (18), Aleksander (15) og Erlend (bildet) (12) flittigste poengplukkere. Joachim, Eirik og Espen delte resten med 4 hver.
Hos Gimle viste Stein og Steinar sin suverenitet med henholdsvis 33 og 25 poeng.
Ole Tom var på plass med kamera. Bildene ser du HER.
Arve