Søndag 25.november spilte 92-guttene mot Gimle i Slåtthaughallen. Dette laget har vi ennå til gode å slå, men vi har stadig kommet nærmere og vi føler det bare er et tidsspørsmål før vår første seier over dem er et faktum. Så hvorfor ikke i kveld?
Sin vane tro åpnet Gimle best, men vi hang oss på og en relativt jevn førsteperiode endte med knepen 17-14-ledelse til dem.
Andre periode var like jevn, men nå med et lite overtak til oss. Vi følte på en måte (i hvert fall undertegnede) at vi var hakket bedre enn dem, men at vi ikke fikk vanlig uttelling. Men vi skal jo også takle stresset det er å spille slike jevne kamper, og spesielt mot Gimle er det tydelig at guttene har veldig lyst å prestere bra og det er ikke alltid lett å få til på bestilling.

Etter hvilen beholdt vi det knepne overtaket vi hadde hatt i tredje periode. Vi jobbet oss sakte i fra og før siste periode hadde vi opparbeidet en sekspoengsledelse (54-48). Det snur fort i basket, men kunne vi forsette det gode spillet vi hadde nå så dette lyst ut. Gimle virket nå temposvake og litt fantasiløse og stod bare og kastet ball før de enten ble nødt å skyte fra distanse eller spille høyt inn til Steinar, som mer sjeldent enn vanlig klarte å sette poeng og ofte bare måtte spille ut igjen.

I starten av siste periode spilte Gimle best og jobbet seg opp til uavgjort på stillingen 60-60. Skulle vi likevel ikke få vår første seier over dette laget? Erlend satte en trepoenger, men de svarte med to nye poeng. Vi satte så fire, men de hang med. På stillingen 69-66 ble Anders feilet og fikk to skudd. Da kokte det litt over både for noen av Gimlespillerne og på Gimlebenken. Det ble noen ”tekniske” i tillegg, men hvor mange var det ikke så mange som fikk med seg. Etter straffene var vi i føringen med ni poeng (75-66) og klokken tikket vår vei. Gimle satte imidlertid de seks neste poengene og var nå bare tre bak. Eirik økte til fem for oss, men Gimle satte så fire og vår nipoengsledelse var nå redusert til bare ett. Sekundene tikket mot kampslutt og da Erlend satte to straffer trodde vi at vi var i mål. Men Gimle gikk i sitt siste angrep og da kampuret viste ett sekund igjen måtte bare Stein skyte fra langt hold. Og i dag hadde de flaksen på sin side, i hvert fall i sluttsekundene. Ballen gikk i platen og ned, kampen var over og de hadde utliknet til 79-79 i aller siste sekund. Men dommeren mente også at Stein var blitt feilet i skuddøyeblikket og dermed ”and one”. Stein stod igjen aleine på banen og skulle avgjøre det hele. Han feilet ikke og dermed kunne Gimleguttene igjen juble for ny seier mens våre gutter måtte innse at slaget var tapt med minst mulig margin. Det var et bittert øyeblikk og alle i ”Kirkevoll-familien” var enige om at guttene våre hadde fortjent bedre i dag. Til og med noen foreldre fra motstanderne var enige med oss, men det var en mager trøst og resultatet så ikke noe penere ut av den grunn. Det er alltid surt å tape med ett poeng, men i dag var måten det skjedde på spesielt vanskelig å svelge. Men all ære til Gimleguttene, spesielt til måten de avsluttet kampen. Og her må Stein nevnes spesielt. Han hadde i de tre første periodene levert en heller slapp kamp med sine første spillepoeng helt på tampen av andre periode og bare ni poeng til sammen på disse tre første periodene. Men i siste slo han til med imponerende 19 og han satte Gimles tolv siste poeng og avgjorde med dette hele kampen. Imponerende, og det sier litt om hvor avhengig laget er av at han presterer bra.
I tillegg til hans 28 poeng satte Bouna 17, Steinar 12, Hans Jørgen og Petter 8 hver + 7 poeng som var umulig å lese på kampskjema. Det henstilles til arrangørene å bruke kulepenn og ikke tusj. Da kan kanskje også kopiene til de to lagene leses etterpå.
Hos oss toppet Anders med 24, Erlend hadde 21, Aleksander 16, Joakim 9, Roy 3, Eirik og Espen 2 hver + 2 på spiller X.

Alt i alt en MEGET spennende og høydramatisk kamp. Sist helg tapte vi ufortjent (etter egen vurdering) med ett poeng mot Frøya. Historien gjentok seg denne helgen. Trøsten er at vi nå har brukt opp uflaksen for en lang stund fremover. Skal vi tape nå så skal det være fortjent og klart. Vi gleder oss allerede til lørdag 8.desember. Da møter vi samme Gimleguttene igjen i Bjarghallen til ny kamp, denne gang i 91-serien.
Arve

Lørdag 17.november møtte vi Frøya kl 15.00 i Frøyahallen. Dette er et lag vi har kjempet mange jevne kamper med de siste årene, men som oftest har det tippet i vår favør. I dag var vi imidlertid meget spente. Roy uaktuell etter en uke i sengen, Alex meget tvilsom med ryggproblemer og vi på sidelinjen meget spente på hvordan resten av gjengen ville klare å restituere seg etter en tøff kamp mot Gimle 1 i 91-serien tidligere på dagen.
Utrolig nok stablet Alex seg på beina, om enn ikke helt i lodd, og spilte faktisk hele kampen. Han var tydelig meget redusert, men gutten er helt rå fysisk. Om det var så lurt med hensyn til skaden vil vise seg i morgen og dagene som kommer, men han reddet helt klart spenningen i kampen.
Vi tok ledelsen tidlig i kampen (ledet 12-9 etter første periode), men Frøya kom tilbake og halvveis hadde de opparbeidet en ledelse på 9 poeng (39-30). Vi var tydelig sliten og dette førte til enkle feil og litt konsentrasjonsproblemer i avgjørende øyeblikk. Vi er vanligvis ikke så dårlig som i dag på skudd tett på kurven og selv om vi i flere angrep fikk både tre og fire forsøk hadde vi en alt for lav treffprosent på avslutningene. I tillegg hadde Frøya ekstremt god uttelling med bl.a. fem tre-poengere bare i andre periode.
I tredje periode utlignet vi farten og med ti minutter igjen å spille ledet de fortsatt med ni (53-44).
Siste periode kunne ha blitt en transportetappe for Frøya. Men de hadde tydeligvis veldig lyst å slå oss, så lyst at de begynte å bli litt nervøse for at det skulle glippe på slutten. Dermed ga de oss en mulighet til å innhente dem, noe vi benyttet oss av, nesten. Kampskjemaet er ført på ”feil” måte, så det er vanskelig å se helt hvordan utviklingen var på slutten. Men det vi alle husker var at da Erlend satte vår eneste tre-poenger i hele kampen (Frøya hadde 9!) var det bare var syv sekunder igjen å spille, og tavlen viste 64-63. Noe nærmere enn det er det vanskelig å komme, og det kom vi heller ikke.
Vi måtte altså registrere vårt første tap mot Frøya på lenge, men etter mange jevne kamper mot dem er det vel både rettferdig og statistisk forventet at en slik kamp må komme med jevne mellomrom. Det er alltid surt å tape jevne kamper, men når vi får denne litt på avstand er det ingen grunn til å deppe. Vi var en del redusert på forhånd og kurvene var heller ikke venner med oss i dag. Likevel kjemper vi jevnt med Frøya. Det vi har vist i det siste styrker oss også i troen på at med fullt lag ville vi hatt grei kontroll på Frøya i dag. Men det hjelper oss ingen ting med tanke på dagens resultat. Der står det at Frøya vant. Selv om det ikke var de som var spesielt gode i dag presterte de godt nok til å slå oss og det er det som teller og blir stående. Neste gang er det vi som er utfordrere og da får vi se om dette bare var en ”tilfeldighet” eller om de har utliknet det lille forspranget vi har hatt på dem. Uansett hva svaret måtte bli på dette er det alltid spennende kamper som både spillerne og vi på sidelinjen ser frem til. Når resultatet ikke er gitt på forhånd er det ordentlig ”kamp”, og det er det alltid mot Frøya.
Anders satte 23 poeng for oss i dag, men enda mer imponerende er Aleksander med sine 20. ”Skakk og skeiv” og nesten ute av stand til å løpe satte han 20 poeng!!! Fire poeng på kampskjema står uten ”eier”, så det er godt mulig (og meget sannsynlig) at disse to scoret enda litt mer. I tillegg hadde Erlend 8 og Eirik og Espen 4 hver. At Joachim står med null i protokollen tyder jo også på at både han og resten av laget har en del mer å gå på. Han er jo vanligvis en av våre sikreste poengplukkere.
Hos Frøya topper Victor listen med 17, deretter kommer Yassin med 16, Marcus med 11 (tre! trepoengere og to straffer), Sindre 9, Ole 5, Remy 4 og Adrian 2.
Neste gang vi skal måle krefter med dette laget er 10. februar i Slåtthaughallen. Vi gleder oss allerede og det gjør helt sikkert Frøya også.
arve

Lørdag 17.november spilte vårt G92-lag kamp i 91-serien mot Gimle i Bjarghallen. Etter at vi i vår forrige 91-kamp slo Ulriken med 11 poeng, hadde vi visse forhåpninger om å følge opp den fine fremgangen med et bra resultat mot Gimle. Dette Gimlelaget blir nok kretsmestre i år. Riktignok har Frøya et lag som absolutt matcher dem, men de har allerede gitt en w.o. (mot Gimle) og kan derfor ikke bli kretsmestre.
Vi stilte litt redusert i utgangspunktet fordi Roy har vært syk hele uken og var ikke klar til kamp. Men resten var klar for å vise seg frem og Eirik (bildet) og de andre var sugen på et godt resultat mot et av topplagene.

Og det begynte som forventet. Gimle førte, men vi slapp dem ikke for langt fra oss og etter første periode stod det 21-16 til gjestene. Av våre 16 poeng satte for øvrig Aleksander og Anders 7 hver. Bra jobbet.
Og den gode jobbingen fortsatte. I starten av andre periode meldte Erlend seg for alvor på i kampen og plutselig stod det 21-21. Dette likte tydeligvis ikke Gimleguttene og la inn et ekstra gir. I tillegg fikk vi Aleksander skadet og mistet dermed mye av farten i våre rush samt høyde under kurven, spesielt defensivt. Vi var nå bare fem spillere igjen så disse måtte stå resten av kampen. Det ble nå tøft å stå imot Gimleguttene som nå traff mer og mer fra litt distanse samtidig som vi også fikk problemer med deres høye forwarder. De satte stort sett tre for hvert av våre treff og dermed ble sifrene litt styggere enn vi hadde håpet på. 37-25 halvveis ble til 57-31 etter tredje og 80-42 som sluttresultat. En klar seier til Gimle, men vi fikk så absolutt vist at når vi er fulltallig kan vi etter hvert kjempe jevnt med de fleste lagene i også denne serien, i hvert fall i perioder. Vi er jo med i denne serien for å få tøff matching, så det er jo i utgangspunktet slike kamper vi trenger for å utvikle oss videre.

Anders ble igjen vår ivrigste poengplukker med sine 15. Deretter fulgte Erlend (bildet), Joachim og Aleksander med 8 hver. Meget imponerende av Alex som bare spilte ”starten” av kampen. Det sier jo en del om hvor viktig han er blitt for laget vårt. Espen hadde også 3 poeng (av 4 straffer).
Hos Gimle satte R.Pettersen 22, K.Albrektsen 21, M.Johansson 15, E.Hølleland 14, M.Johansson (nr8) og T.Reigstad 3 hver og E.Hannas 1. Summerer man dette blir det 79 poeng. De fikk imidlertid to poeng for et straffeskudd, uten at vi finner grunn for å legge inn protest og be om omkamp av den grunn.
”Konklusjon”: En ny bekreftelse på at vi har hevet nivået på spillet i våre gode perioder. Nå gjenstår det bare å se om kampen har tappet for mye krefter før 92-kampen mot Frøya seinere i dag og om Aleks kommer seg på beina igjen til den kampen.
arve

Bilder fra kampen finner du i guttenes fotoalbum!

Lørdag 3.november spilte 92-guttene sin fjerde kamp i 91-serien. Ulriken stod på motsatt banehalvdel i Bøneshallen. Dette Ulrikenlaget slo 92-laget til Gimle tidlig i sesongen, men tapte klart for Gimle-91 i forrige kamp. Det skulle tyde på at laget normalt sett er bedre enn oss, men vi har trent veldig bra i det siste og var innstilte på å selge oss så dyrt som mulig. Joakim trener var vekkreist i annet ærend og Omar var opptatt med dømming, så dette måtte guttene klare selv.
Taktikken før start var å gjøre de enkle tingene så riktig som mulig, så fikk de mer vanskelige tingene heller vente. Vi måtte få satt forsvaret vårt som vi har jobbet med i det siste og ikke gi vekk billige poeng. Dette fungerte bra fra start. Lagene fulgte hverandre gjennom første periode og vi lå bare under med to (13-11).
I andre periode gikk de opp til 19-12 og da trodde de kanskje at de hadde taket på oss. Men vi kom sterkt tilbake og spesielt Alex holdt oss inne i kampen i denne perioden med sine seks poeng. Vi vant perioden 15-12 og gikk til pause med ett poengs ledelse (26-25).
I tredje periode åpnet vi forrykende. Ti poeng uten at Ulriken satte ett eneste førte oss opp i en 11-poengsledelse. Ulrikenlaget var tydelig litt overrasket over å møte såpass motstand, og vårt gode forsvarsspill presset dem til å skyte fra distanse, noe de ikke lyktes særlig godt med. Laglederen deres prøvet fortvilet å få laget inn igjen i kampen, bl.a. med å bytte hele laget flere ganger etter hverandre, men guttene våre lot seg ikke bringe ut av kontroll. Vi fortsatte å ruuuule og gikk til siste pausen med 45-32-ledelse. Dette må være en av de beste periodene vi har spilt. Vi storspilte i forsvar og Ulrikenguttene ble mer og mer frustrerte. Når vi i tillegg satte mange av våre nærskudd og også skudd fra distanse så ble det veldig vanskelig for Ulriken å knappe inn på forspranget vårt.
I siste periode skulle vi bare holde hodet kaldt og prøve å fortsette på samme måte som vi hadde spilt. Kanskje ble vi litt for forsiktige og skulle trygge seieren. Vi slapp i hvert fall Ulriken til som vi ikke hadde gjort tidligere og med fem minutter igjen å spille var de ”plutselig” bare fem poeng bak (47-42). Vi på benken var enige om at vi ikke hadde spilt så mye dårligere i denne perioden, men vi hadde hatt litt ”ring ut” mens de hadde ”ring inn”. Det var bare å jobbe videre. Og det gjorde vi, til gangs. Vi stilte et par knepp på siktet, satte 8 poeng på rad og var igjen i betryggende ledelse (55-42). Derfra og inn følte vi oss trygge på seier. Det gjorde liksom ingen ting at Alex måtte ut med fem feil tidlig i siste periode. Alle som var innpå leverte varene i dag. Spesielt må vi berømme forsvarsarbeidet. Nå begynner vi så absolutt å nærme oss vårt beste nivå fra i fjor og blir vi stabile der blir vi veldig vanskelig å spille mot.
Dagen scoreboard ser slik ut: Anders 15, Alex 14, Joachim 13, Erlend 7, Eirik 6, Espen 5 og Roy 3. Dette viser at vi har mange poengplukkere og er dermed ikke avhengig av at en eller noen få poengplukkere skal lykkes.
Hos Ulriken var det Morkenbrødrene som toppet, Baste med 22 og Tord med 11 poeng. Deretter fulgte Jeff med 10 og Louis med 6. HJ Homlevik satte også 2 og nr 8 (kan ikke lese navnet på kampskjema) hadde 1 poeng.
Alt i alt en meget oppløftende lørdag for guttene våre. Og de fikk som de fortjener. I høst har de trent meget bra, faktisk bedre og bedre etter hvert. Det gir tydeligvis resultater. Dette håper vi inspirerer dem til å fortsette det gode arbeidet som legges ned nå. Stå på videre. Vi skal ”bakke” dere så godt vi kan.
arve