Etter sist helgs storseier over Gimle var vi høyt oppe. Spørsmålet var om vi skulle ta bakken med et brak igjen eller fortsette på den fine bølgen vi surfer nå. 4M-kampen mot Fyllingen lørdag ga positive indikasjoner og det endelige svaret skulle vi få i kampen mot Ulriken i Landåshallen søndag 21.mars klokken 13.30. Det skulle fort vise seg at resultatet sist helg ikke var en tilfeldighet.
På grunn av parallell U16-kamp i Gimlehallen hadde Ulriken problemer med å stille fullt mannskap med bare gutter. Men Emilie og Stine fra KL-laget var ikke noen dårlige vikarer. Men det hjalp lite, for vi dro ifra fra start. Med toppet mannskap hadde vi full kontroll og ledet 31-17 etter første ti. Denne ledelsen holdt seg omtrent til pause (50-35) og kampen var i realiteten avgjort for lengst.
Bare for å markere forskjellen startet vi tredje periode med et 23-2 run og ledet 73-37. Derfra og ut holdt vi forspranget og vant til slutt 108-66.
Selv om jentene til Ulriken gjorde en god innsats merket nok laget mangelen på noen av 94-guttene. Men ingen ting tyder på at de ville utfordret oss om seieren selv med fullt lag. Til det var forskjellen for stor. Guttene våre viste glimt av kjapp og fin basket og når de får spillet til å sitte er de vanskelige å stoppe. Dette har vi vist tidligere og, men nå klarer vi å holde oss på et høyt nivå i litt lengre perioder og det gjør oss selvsagt sterkere som lag.
I dag hadde Anders 40 poeng, Joakim 16, Alex 15, Fredrik 10, Espen 8, Vidar 6, Eirik 5, Petter 3 og ”x” 5. Tord var sjefen hos Ulriken med 25, Louis 14, Baste 10, Emilie 7, Ole P og Stine 4 hver (Tord og Stine hadde begge nr 12, men vi tror poengfordelingen er riktig) og x hadde 2.
Allerede i morgen (mandag) skal guttene våre ut i ny kamp. Da spiller vi 4M mot BSI i Fantofthallen. Nå tar vi alle de kampene vi kan få og ser på det som gode forberedelser til NM for U18 uken etter påske.
Arve 

Sist helg fylte Espen 16 (søndag 14.mars). Samme helgen spilte han tre kamper. Først 4.divisjon lørdag mot U.Pihl. Der ble han delt toppscorer med 35 poeng og hadde 9 tre’ere. En annen ting som teller i disse kretser er at han leverte en skikkelig dunk. Det var jo siste mulighet å gjøre det som 15-åring så da var det like greit å få det gjort.
Søndag var det først U16-kamp mot Loddefjord. Seier og 41 poeng til Espen var sterkt. Så kom en verdig avslutning av bursdagen hans da han var sterkt delaktig i at U18-guttene kjørte over serieleder Gimle. Vi vant med 27 og Espen satte 25.
Konklusjon: Tre av tre seire, første dunk, første seier over Gimle i seriekamp og 101 poeng på Espen. Det må sies å være en fin helg og en god markering av 16-årsdagen.
Arve

Gimle har i mange år vært det beste laget i 92-serien (årets U18). Frøya har noen sterke 91-spillere slik at annet hvert år er det de som har stjålet showet. Vår 92-årgang er god, men vi har slitt med at vi er for få spillere (bare fem i 92). Vi har heller ingen 93-spillere, så vi må fylle på med 94-gutter. Men laget har utviklet seg godt og alltid hevdet seg blant de beste lagene i kretsen. Vi har flere ganger utfordret Gimleguttene i jevne kamper, men kun slått dem i cupsammenheng. Som oftest henger vi relativt godt med til slutten av kampen. Da blir belastningen på våre beste spillere for stor og vi må se Gimle gli i fra. Men flere har trent bra, og håpet om å slå dem i seriekamp har vi aldri mistet av syne. Når vi nå først gjorde det, gjorde vi det til gangs.
Gimle har mange talenter å  fordele spilletid på og vanligvis liten motstand i lokale U18-kamper. De trenger dermed ikke å skjerpe seg og klarer seg mer enn godt nok på 80%. Men de var ikke i nærheten av det engang i starten av kampen da vi møtte dem for andre gang i serien i år søndag 14.mars i Sandslihallen 20.30. Vi gikk opp til 10-0 før de fikk summet seg. Da begynte de så smått å våkne, krøp sakte opp i ryggen på oss (16-14) før vi dro fra og tavlen stoppet på 25-18 etter første periode.
Andre periode ble stillingskrig med få poeng. Perioden var jevn med et lite poengmessig overtak til Gimle (8-11). Det virket som dette lille overtaket gjorde dem sikre på at dette ville de klare likevel. For uansett hvor mange decibell som kom fra sidelinjen så var det ikke mange som flyttet beine kjappere av den grunn. Til pause stod det 33-29 til oss, og de fleste (bortsett fra oss) tenkte nok at det hadde vært et ærlig og bra forsøk fra Kirkevoll sin side, men at nå var Gimlemaskinen i gang.
Men denne dagen var guttene våre ikke fornøyd med bare ”hederlig innsats”. De første minuttene etter hvilen vant Gimle 7-2 og ledet for første (og siste) gang i kampen 36-35. Resten av denne perioden kjørte vi over dem på en måte de sikkert ikke har opplevd her i kretsen før. 31-16 i denne delen av perioden er utklassing. Men 66-52 ledelse før siste periode førte likevel ikke til at vi følte oss trygge på at dette var i boks. Den tabben har vi gjort før, og med det potensialet som ligger i denne talentsamlingen som Gimles lag består av var vi enige om å ”trøkke til” videre og ikke prøve å safe på noen som helst måte. Dette, kombinert med at Gimleguttene ble enda mer krampaktige og redd for å tape, fikk oss til å gå på ”parketten” å prestere kanskje vår beste periode noen sinne. De tre første periodene hadde endt med +7, -3 og +10, og nå slo vi til med +13. Og grunnlaget ble som tidligere i kampen lagt gjennom knallbra jobbing i forsvar. Av deres 16 poeng denne periode var bare 9 poeng ”spillepoeng”. De siste 7 kom på straffe, på 15 forsøk. Men bedre uttelling på straffer ville ikke hjulpet i dag. I siste periode satte vi 29 poeng ”i trynet” på Gimlespillerne, som mer og mer lamslåtte ble stående å ikke helt skjønne hva de var med på. Dermed endte kampen med mer eller mindre utrolige 95-68 til oss. Utrolige, ikke fordi vi ikke trodde vi kunne vinne (det har vi trodd lenge), men fordi 27 poeng mot dette laget egentlig ikke skal være mulig. Det er så mye talent, fysikk og basketkompetanse samlet i den Gimletroppen at for at dette resultatet skal bli mulig må det være andre ting som er fundamentalt feil. Og det tar jeg for gitt at det jobbes intenst med for å løse.
Nå tror selvsagt ikke vi at vi plutselig er blitt et mye bedre basketlag enn Gimle, for det er vi ikke. Men det viser at har vi en god dag og de en tilsvarende dårlig så kan vi ikke bare slå dem, men ydmyke dem. For det var slik de tydeligvis følte det denne seine søndagskvelden. Det viser at intet tre vokser inn i himmelen. Og som jeg liker å si: Gode prestasjoner er ferskevare. De må presteres om igjen og om igjen. Gamle lauvbær hjelper ikke. Og det er jo nettopp det som gjør idretten så fasinerende. Det er hele tiden nye lodder og nye gevinster. Og som en trøst til Gimle så kommer de nye mulighetene kjapt nå på våren. Og kjenner vi de rett så kommer de igjen til å forsyne seg av de beste gevinstene på øverste hylle. Det er nemlig der de hører hjemme, bare de får justert kursen litt. For det må til. Og slik sett tror jeg denne ”opplevelsen” kan være til nytte for begge lag.
I dag spilte alle hos oss en glimrende kamp. Uten hadde dette resultatet ikke vært mulig. Da kan det være litt feil av meg å fremheve enkeltspillere, men likevel. Det er som oftest mest fokus på dem som setter mange poeng. I dag synes jeg grunnlaget for det gode resultatet ble lagt i imponerende forsvarsarbeid, og der ruvet Fredrik. Må være noe av (eller DET) beste han har gjort i Kirkevolldrakt. Da får heller de andre ta seg av poengplukkingen. Og det gjorde Anders 36!!, Espen 25 (hadde bare 5 til pause og fikk da klar beskjed om å vise seg frem på bursdagen sin), Joachim 13, Fredrik 7, Alex 7, Eirik 4 og Petter 3. Hos Gimle var det Bouna som toppet med 20, Stein hadde 17, Steinar 13, Chris 9, Ludvig og Simen 3, Fredrik 2 og Hans Jørgen 1.
Jeg kan ikke huske sist noen scoret 95 på denne årgangen av Gimle. Så langt denne sesongen var det oss selv fra forrige kamp som toppet med 77. 95 baklengs av topplaget er sjelden kost. Det tar vi som et kompliment til oss selv. Så får vi sutte godt på denne karamellen og håpe det ikke blir så lenge til neste, vi som er så glade i snop.
Arve  

Onsdag 10.mars spilte U18-guttene en utsatt kamp mot Frøya i Frøyahallen. Frøya ligger på fjerdeplass i serien (a-poeng med Ulriken på tredje etter kampen mot oss) og vi har hatt et godt tak på dem de siste årene. I desember slo vi dem 80-59 i Sandslihallen og kanskje var det ”historien” som gjorde at guttene virket å ta litt vel lett på oppgaven.
”Uheldigvis” åpnet kampen med at Anders satt en 3’er, og da fikk vel alle våre spillere bekreftet tanken på at dette kom til å gå lett. Men før det var gått fire minutter lå vi under 10-3. Og derfra og ut skulle vi få slite hele veien. Resten av første periode holdt vi følge og stillingen var 24-17 etter de første ti minuttene.
I andre periode åpnet Frøya igjen best og gikk opp til 28-17, men derfra og til pause jobbet vi bra. 21 poeng scoret og bare 9 sluppet inn gjorde at vi var foran med ett halvveis i kampen (37-38).
Etter pause var vi litt tilbake til gamle synder. Frøya fikk dominere og halvveis i tredjeperiode hadde de igjen opparbeidet seg en liten ledelse (53-49). Så var det vår tur. Vi la inn et 11-0 run og overtok ledelsen med 7 (60-53). Men Frøya kom tilbake, knappet ned på ledelse vår, og før siste periode ledet vi 65-61.
I siste periode fulgte lagene hverandre hele tiden, med oss noen få poeng foran, helt til det 10. og siste minutt. Da utlignet Frøya først til 80-80. Deretter fikk de to skudd, traff på det ene, og vi hadde ballen, ett poeng under og med nok sekunder til å avgjøre det hele. Men vi var ikke gode nok i det avgjørende øyeblikk. Frøya jobbet godt i forsvar og vi kom ikke til avslutning. De vant ballen og vi klarte heller ikke å gjøre de taktisk riktige valgene i sluttsekundene. Dermed sluttet kampen med knappest mulig seier til Frøya (81-80).
Selv har jeg vært i Oslo denne uken og skriver referat ut fra kampskjema og utsagn fra andre som så kampen. Jeg har nevnt ”inngangen” til kampen tidligere i referatet. Det var tydelig at alle ikke var like klar for å kjempe om poengene som man må være, spesielt i jevne kamper. Men et tap skyldes nødvendigvis ikke bare at det ene laget er dårlig (dårlige enn forventet/vanlig). Da er det som oftest det andre laget som er gode og gjør motstanderne dårlige. Og slik var det denne dagen også. Frøya spilte godt og med Adrian i spissen holdt de hodet kaldt og avgjorde en jevn kamp i sluttsekundene. Da fikk de også betalt i form av erfaring fra tøffe kamper på høyere nivå. Og slik skal det være. Har man lagt ned mye arbeid er det rett å rimelig å få betalt for det. Vi må vel innrømme at de siste ukene ikke har vært de beste vi har hatt treningsmessig. Førstkommende søndag møter vi Gimle i det som vi hadde håpet skulle være en seriefinale. Nå er det løpet definitivt kjørt, og med det vi viste mot Frøya ville vi nok uansett ikke ha en sjanse mot Gimle. Så like greit.
Skulle vi lære noe av dette må det vel være at vi konstaterer (igjen) at sportslige prestasjoner er ferskevare. Helt uavhengig av hva vi har prestert før så må prestasjonen gjentas for hver kamp. Det ser fortsatt ut til at en del spillere ennå ikke helt har skjønt dette. Vi er nok nødt til å lære oss noen slike elementære ting for på komme videre. Dette ikke sagt som en unnskyldning for tapet. Dette er en del av prestasjonen, og behersker vi ikke dette er vi bare ikke gode nok.
Fra å ligge på  sikker sølvplass må vi nå regne med å måtte slåss om disse med både Ulriken og Frøya, og her kommer hvert poeng til å være viktig. I følge kretsens sider har vi to kamper igjen, men jeg lurer på hvor det er blitt av vår andre kamp mot Hop. Den ble utsatt pga dommermangel og ble aldri satt opp igjen (?).
Poengplukkere: Anders 28, Espen 20, Fredrik 12, Joachim 11, Alex 6 og Eirik 3. Hos Frøya var det Adrian, Sindre og Remy som dominerte stort med henholdsvis 26, 21 og 18 poeng. I tillegg hadde Øystein 12 og B.Rojas 4.
Vi skal ut i ny vanskelig (men alltid gøy) kamp mot Gimle på søndag i Sandslihallen 20.30. Frøya spiller lørdag borte mot Flaktveit.
Arve