NY 91-SEIER OVER ULRIKEN
10.03.2008 kl. 20:02 Filed in: Kamper
Lørdag 8.mars spilte guttene sesongens siste kamp i 91-serien. Ulriken var motstandere i Åstveithallen. Guttene våre hadde to timer tidligere på dagen knust Frøya i 92-serien og vi var svært spente på om det ville komme en reaksjon (les: nedtur) etter denne kanonkampen. Og selv om vi er bra trente fysisk ville vi nok merke den første kampen i beina.
91-serien spilles som trippel serie med seks lag. Hop har skilt seg ut i bunnen og foran dem kjemper vi med Ulriken om å unngå nestsisteplassen. Gimle 2 har nå etter kampen like mange poeng som oss, men to kamper mindre spilt. Dessuten går de foran oss på innbyrdes oppgjør.
Tredje november møtte vi Ulriken første gang i år og vi vant noe overraskende 63-52 i Bøneshallen, noe deres lagleder ikke var særlig happy med. Dette ga han høylydt uttrykk for både underveis og etter kampen.
Andre februar møttes lagene igjen i Bjarghallen i noe som jeg i ettertid har kalt en litt flau opplevelse for alle parter etter at begge laglederne og noen av spillerne mistet ”kontrollen” og oppførte seg ”upassende”, noe de var enige i etterpå og skværet opp både seg i mellom og med dommeren. Kampen endte med seier til Ulriken, noe som nesten ble uvesentlig opp i alt det som skjedde.
Nå var det altså duket for tredje og siste oppgjør og vinneren ville i hvert fall ha fordelen av å gå foran på innbyrdes oppgjør hvis det skulle bli poenglikhet mellom lagene.
Kampen ble jevn helt fra starten av og vi ledet knepent 14-13 etter første periode. I andre periode tok vi mer over og etter å ha vært oppe i en tolv poengs ledelse halvveis i perioden gikk vi til pause med sifrene 23-32 i vår favør. Dette falt tung å akseptere for Ulrikens lagleder og han ga klart uttrykk for hva han mente om det som ble prestert på banen, ikke minst av dommerne. Det er ikke det minste rart at enkelte spillere tar etter og følger opp på samme måte. Bare så synd man skal få lov å holde på sånn. Mye av gleden og fokuset på det sportslige forsvinner. Det er selvsagt lov å bli engasjert, men man bør klare å styre det bedre enn det som ble vist i denne kampen.
Resten av kampen førte vi. Vi økte ledelsen til 16 poeng (53-37) etter tredje periode og selv om vi ble slitne mot slutten og de nærmet seg litt var seieren aldri reelt truet. 63-56 til oss og dermed 2-1 i innbyrdes oppgjør. Mens vi er ferdige med årets serie har Ulriken to kamper igjen. Helgen 29.-30.mars møter de henholdsvis Hop og Frøya. Normalt sett blir det seier mot Hop og tap for Frøya. Men skulle Frøya ikke kunne stille fullt lag (noe som ofte skjer fordi noen av de beste Frøyaspillerne spiller på flere lag) slik at Ulriken også vinner den kampen så er de forbi oss, uten at det betyr så alt for mye.
Kampen viste at vi er gode for tiden. Selv etter en kraftinnsats mot Frøya presterer vi solid og slår Ulriken. Det er sterkt. Det hadde bare vært så mye kjekkere om vi kunne slippe all den sytingen, klagingen og kjeftingen. Det hører hjemme andre steder.
Hos oss var Aleksander sterk under kurven og satte til sammen 20 poeng. Deretter fulgte Anders med 16, Joachim 10, Espen 6, Roy 6 (to 3’ere) og Eirik 5. Ulriken stilte i t-skjorter uten nummer og det var derfor vanskelig å føre et fullverdig skjema for dem.
Arve
91-serien spilles som trippel serie med seks lag. Hop har skilt seg ut i bunnen og foran dem kjemper vi med Ulriken om å unngå nestsisteplassen. Gimle 2 har nå etter kampen like mange poeng som oss, men to kamper mindre spilt. Dessuten går de foran oss på innbyrdes oppgjør.
Tredje november møtte vi Ulriken første gang i år og vi vant noe overraskende 63-52 i Bøneshallen, noe deres lagleder ikke var særlig happy med. Dette ga han høylydt uttrykk for både underveis og etter kampen.
Andre februar møttes lagene igjen i Bjarghallen i noe som jeg i ettertid har kalt en litt flau opplevelse for alle parter etter at begge laglederne og noen av spillerne mistet ”kontrollen” og oppførte seg ”upassende”, noe de var enige i etterpå og skværet opp både seg i mellom og med dommeren. Kampen endte med seier til Ulriken, noe som nesten ble uvesentlig opp i alt det som skjedde.
Nå var det altså duket for tredje og siste oppgjør og vinneren ville i hvert fall ha fordelen av å gå foran på innbyrdes oppgjør hvis det skulle bli poenglikhet mellom lagene.
Kampen ble jevn helt fra starten av og vi ledet knepent 14-13 etter første periode. I andre periode tok vi mer over og etter å ha vært oppe i en tolv poengs ledelse halvveis i perioden gikk vi til pause med sifrene 23-32 i vår favør. Dette falt tung å akseptere for Ulrikens lagleder og han ga klart uttrykk for hva han mente om det som ble prestert på banen, ikke minst av dommerne. Det er ikke det minste rart at enkelte spillere tar etter og følger opp på samme måte. Bare så synd man skal få lov å holde på sånn. Mye av gleden og fokuset på det sportslige forsvinner. Det er selvsagt lov å bli engasjert, men man bør klare å styre det bedre enn det som ble vist i denne kampen.
Resten av kampen førte vi. Vi økte ledelsen til 16 poeng (53-37) etter tredje periode og selv om vi ble slitne mot slutten og de nærmet seg litt var seieren aldri reelt truet. 63-56 til oss og dermed 2-1 i innbyrdes oppgjør. Mens vi er ferdige med årets serie har Ulriken to kamper igjen. Helgen 29.-30.mars møter de henholdsvis Hop og Frøya. Normalt sett blir det seier mot Hop og tap for Frøya. Men skulle Frøya ikke kunne stille fullt lag (noe som ofte skjer fordi noen av de beste Frøyaspillerne spiller på flere lag) slik at Ulriken også vinner den kampen så er de forbi oss, uten at det betyr så alt for mye.
Kampen viste at vi er gode for tiden. Selv etter en kraftinnsats mot Frøya presterer vi solid og slår Ulriken. Det er sterkt. Det hadde bare vært så mye kjekkere om vi kunne slippe all den sytingen, klagingen og kjeftingen. Det hører hjemme andre steder.
Hos oss var Aleksander sterk under kurven og satte til sammen 20 poeng. Deretter fulgte Anders med 16, Joachim 10, Espen 6, Roy 6 (to 3’ere) og Eirik 5. Ulriken stilte i t-skjorter uten nummer og det var derfor vanskelig å føre et fullverdig skjema for dem.
Arve
0 Comments