Etter å ha gått gjennom 06/07-sesongen med kun tap i første kamp og 07/08-sesongen helt uten tap i serien, hadde vi foran årets sesong innstilt oss på at det ville bli vanskelig å forsvare den gode statistikken. Bakgrunnen er som nevnt tidligere at flere av spillerne (f.eks. Ephrem på bildet) nå prioriterer fotball og ikke har trent basket siden sesongavslutningen like før påske. Kun de siste ukene har vi klart å samle laget til noen treninger og det har gitt store positive utslag i lagets prestasjoner. Men til tross for seier i de to første seriekampene mot henholdsvis Ytrebygda og Loddefjord var vi slett ikke sikre på at vi hørte til blant de beste lagene i serien i år. Et svar på dette skulle vi få i dag, lørdag 19.oktober kl 10.30 i Gimlehallen. Da skulle vi møte Gimle 1, et lag som sammen med Gimle 2 nok må regnes som favoritter i serien i år.
Det startet ikke så bra. George og Ephrem forsov seg, og fem minutter før kampen skulle begynne kjørte de hjemmefra. Vi fikk heldigvis utsatt kampen litt slik at vi var fulltallig da kampen startet. Oppvarmingen for de to var selvsagt ikke optimal og det skaper også litt uro i resten av laget når sånt skjer, så vi må prøve å unngå slike ting for ettertiden.

I starten fulgte lagene hverandre til ca midt i perioden. Derfra og ut dro Gimle litt i fra slik at det stod 12-9 etter de første 10 minuttene. Vi var fornøyde med å henge så godt med og regnet med å komme sterkere mot slutten av kampen. Dette ”håpet” bygget vi på erfaring (vi har spilt best mot slutten av kampene) samt at vi vet at de fleste av spillerne våre er godt trente fysisk.
I andre periode tok vi dem igjen og gikk noen få poeng forbi ca halvveis (20-18), men en liten ”kollaps” gjorde at de fikk score de siste ni poengene i denne perioden uten at vi kvitterte for et eneste. Dermed kunne de gå til pause med syv poengs ledelse (27-20). Men Espen (bidlet) og de andre guttene vi fortvilte ikke og syntes faktisk at vi holdt følge spillemessig og sjansemessig, men at vi var ufortjent uheldige med en del av avslutningene våre. Denne uflaksen (?) kunne ikke fortsette så det var bare å jobbe hardt så ville det nok snu seg til vår fordel etter hvert.
Etter hvilen ble troen vår satt på en sterk prøve. Gimle fortsatte der de slapp i andre og gikk opp i en 14-poengsledelse (39-25) før perioden var halvspilt. Dette var nok deres beste ”periode” av kampen. De jobbet hardere i forsvar, var mer oppofrende i angrep og innspillene og skuddene satt bedre. Det førte til at vi ble passive, stillestående i forsvar, hoppet ikke på returer og i angrep ble det mye ”ringen og ut”. Men så virket det som om Gimleguttene trodde de hadde det hele i boks. Innsatsen og skjerpingen deres sank et lite hakk, akkurat nok til å slippe oss inn igjen i kampen. Vi takket og bukket og spiste opp halvparten av forspranget deres før siste korte pause. Spesielt Ephrem fikk det til å klaffe i disse minuttene. Han startet fra motsatt side enn tidligere i kampen, fintet og gikk inn mot midten. Det resulterte i seks kjappe poeng, og håpet steg. Det vil si: Håpet om seier levde hele tiden. Guttene var hele tiden klare på at dette kunne vi vinne og de var innstilt på å yte det som måtte til for å klare det.
Utviklingen i kampen hadde vært slik: Første periode: tap med 3, andre periode: tap med 4 og tredje periode: uavgjort. Det betydde at vi hadde snudd den dårlige tendensen. Kunne vi fortsette denne utviklingen var seieren innen rekkevidde. Det var ”bare” 7 poeng frem. Og starten på siste periode var glimrende. I løpet av de første fem minuttene scoret vi 10 poeng og Gimle bare 2, og plutselig var vi i ledelsen (49-48). Men Gimle svarte med to kjappe scoringer og det begynte å haste for oss. Men vi er gode til å ”spurte” og denne vinnerviljen benyttet vi oss av igjen. I løpet av de fire siste minuttene tettet vi helt igjen bakover (null baklengs) i tillegg til at vi satte syv poeng. Dermed kunne vi slippe jubelen løs etter nok en seier i år mens Gimleguttene deppet tilsvarende etter å ha hatt kontroll mesteparten av kampen og seieren nesten i lommen for så å glippe det helt på tampen.
Vi slo de i serien i fjor mens de slo oss to ganger i turneringsspill, så sånn sett var det vår tur til å vinne igjen nå. Men ut i fra det vi totalt sett har trent regnet vi ikke med at dette var realistisk. Men guttene ville det annerledes og viste en enorm fightervilje og vinnervilje. Da er det kjekt (i hvert fall for oss) at den flotte innsatsen blir kronet med seier. Det er også en sterk og god egenskap og holde hodet kaldt og avslutte kampene slik vi gjorde i dag. Det er en egenskap vi nok får bruk for i flere kamper seinere også.
For å vinne en kamp som i dag kreves det at hele laget spiller bra. Og det gjorde vi bortsett fra de nevnte minuttene i slutten av andre og begynnelsen av tredje periode. Men Espen bør nevnes spesielt i dag. 36 av våre 56 poeng satte han, og det mot et av de antatt to beste lagene. Han satte 6 av 6 straffer, hadde to 3-poengere og tok i tillegg en masse returer. Men han hadde selvsagt ikke klart det uten gode spillere rundt seg. Og selv om Espen var eneren i dag er det gøy å se at vi mer og mer begynner å fungere som et lag. Hvis nå flere av spillerne hadde vært villige og hatt mulighetene til å trene litt mer basketball kunne dette blitt veldig hyggelig i fortsettelsen.
Poengplukkere i dag: Espen 36, Ephrem 14, Paal, Lars og Petter (bildet) 2 hver. Hos Gimle toppet Lasse med 14, Kristoffer 13, Kristian 10, Simon 9 og M.Kolstad 6.
Neste helg er det spillefri og det passer bra for da er det vel Branncup i fotball (?). Men helgen etter (lørdag 1.november) møter vi Brattholmen kl 13.15 i Bjarghallen. Det bør bli lett match etter de resultatene vi kan lese på nettet. Så får vi bare håpe at dagens resultat gir inspirasjon slik at vi blir mange på treningene i ukene som kommer. Dagen i dag (og hele neste uke) er i hvert fall reddet, hevder spillerne.
Du finer bilder fra kampen HER.
Arve