Her stilte vi med nesten det samme laget som i 90-klassen (Amanda og Ana Maria kom i tillegg). Vi hadde vel ikke andre forhåpninger enn å få god kamptrening og erfaring fra turneringer, ha det moro og kanskje vinne en kamp eller to. Og alt dette klarte vi.
Fredag kveld sjokkåpnet vi med å slå Asker 48-42. Ryktene ville ha det til at de lot seg slå av oss for å få en lettere vei til finalen (= slippe å møte favoritten Hop før i finalen). Hvis så var tilfelle skulle det vise seg seinere at de lyktes bra. Vi tenkte ikke slik og spilte stort sett det vi hadde i hver kamp. Lørdag 08.00 slo vi Kristiansand 92-12 seinere på dagen (18.00) slo vi Loddefjord 69-33. De stilte for øvrig også med stort sett samme lag som i 90-klassen, så det var flere enn oss som spilte mange kamper. Søndag møtte vi så Hop i semifinale kl.09.30. Vi holdt følge ett stykke men var egentlig sjanseløse. De har for mange gode spillere til at vi var i nærheten denne gang. Men vi har sett før at noen av 91-jentene våre har kvaliteter som stikker kjepper i hjulene på deres maskineri, så vi får ha som mål å i hvert fall å nærme oss dette laget. Etter hvert ble det litt klasseforskjell og de slo oss så klart som 65-34. Dermed ble det bronsefinale på oss.
Den var mot Ullern og gikk 14.00 i Gimlehallen. Ullern hadde tidligere på dag lenge ledet over Asker og holdt dermed på å ødelegge deres lure vei til finalen. Men Asker hadde tilsynelatende kontroll i den kampen og vant til slutt, etter å ha ligget under lenge. Dette var helgens siste kamp for våre 89/90-jenter og beina (og hodene?) var etter hvert blitt svært så tunge. Vi ble derfor tidlig liggende godt etter og det var tydelig vanskelig å motivere seg til å hente ut siste resten av krefter. Etter hvilen skjerpet vi oss litt men tapet ble så klart som 83-65 til slutt. Tap med 18 poeng, men allerede etter 15 min (kampen gikk over 4x10min) lå vi under med 24, så vi vant i realiteten de siste 25min (uten at det hjelper så mye).
Tung og utslitt men langt fra skuffet. Fjerdeplass i uoffisielt NM for 16-åringer må vi si oss svært fornøyde med. Og som de optimister vi alltid er: En medalje hadde vært innen rekkevidde med fullt mannskap. Flere spillere gjennom hele helgen ville også avlastet de andre slik at de beste, som må stå mest, hadde hatt mer krefter igjen til de siste kampene. Bra resultater og fine minner på tampen av en sesong er godt å ta med seg inn i forberedelsene til en ny. Og det er ikke vanskelig å sette seg nye mål. Vi har mye å jobbe med, og har tenkt å gjøre det. Stå på videre, jenter!!!!

Arve