Gimle har i mange år vært det beste laget i 92-serien (årets U18). Frøya har noen sterke 91-spillere slik at annet hvert år er det de som har stjålet showet. Vår 92-årgang er god, men vi har slitt med at vi er for få spillere (bare fem i 92). Vi har heller ingen 93-spillere, så vi må fylle på med 94-gutter. Men laget har utviklet seg godt og alltid hevdet seg blant de beste lagene i kretsen. Vi har flere ganger utfordret Gimleguttene i jevne kamper, men kun slått dem i cupsammenheng. Som oftest henger vi relativt godt med til slutten av kampen. Da blir belastningen på våre beste spillere for stor og vi må se Gimle gli i fra. Men flere har trent bra, og håpet om å slå dem i seriekamp har vi aldri mistet av syne. Når vi nå først gjorde det, gjorde vi det til gangs.
Gimle har mange talenter å  fordele spilletid på og vanligvis liten motstand i lokale U18-kamper. De trenger dermed ikke å skjerpe seg og klarer seg mer enn godt nok på 80%. Men de var ikke i nærheten av det engang i starten av kampen da vi møtte dem for andre gang i serien i år søndag 14.mars i Sandslihallen 20.30. Vi gikk opp til 10-0 før de fikk summet seg. Da begynte de så smått å våkne, krøp sakte opp i ryggen på oss (16-14) før vi dro fra og tavlen stoppet på 25-18 etter første periode.
Andre periode ble stillingskrig med få poeng. Perioden var jevn med et lite poengmessig overtak til Gimle (8-11). Det virket som dette lille overtaket gjorde dem sikre på at dette ville de klare likevel. For uansett hvor mange decibell som kom fra sidelinjen så var det ikke mange som flyttet beine kjappere av den grunn. Til pause stod det 33-29 til oss, og de fleste (bortsett fra oss) tenkte nok at det hadde vært et ærlig og bra forsøk fra Kirkevoll sin side, men at nå var Gimlemaskinen i gang.
Men denne dagen var guttene våre ikke fornøyd med bare ”hederlig innsats”. De første minuttene etter hvilen vant Gimle 7-2 og ledet for første (og siste) gang i kampen 36-35. Resten av denne perioden kjørte vi over dem på en måte de sikkert ikke har opplevd her i kretsen før. 31-16 i denne delen av perioden er utklassing. Men 66-52 ledelse før siste periode førte likevel ikke til at vi følte oss trygge på at dette var i boks. Den tabben har vi gjort før, og med det potensialet som ligger i denne talentsamlingen som Gimles lag består av var vi enige om å ”trøkke til” videre og ikke prøve å safe på noen som helst måte. Dette, kombinert med at Gimleguttene ble enda mer krampaktige og redd for å tape, fikk oss til å gå på ”parketten” å prestere kanskje vår beste periode noen sinne. De tre første periodene hadde endt med +7, -3 og +10, og nå slo vi til med +13. Og grunnlaget ble som tidligere i kampen lagt gjennom knallbra jobbing i forsvar. Av deres 16 poeng denne periode var bare 9 poeng ”spillepoeng”. De siste 7 kom på straffe, på 15 forsøk. Men bedre uttelling på straffer ville ikke hjulpet i dag. I siste periode satte vi 29 poeng ”i trynet” på Gimlespillerne, som mer og mer lamslåtte ble stående å ikke helt skjønne hva de var med på. Dermed endte kampen med mer eller mindre utrolige 95-68 til oss. Utrolige, ikke fordi vi ikke trodde vi kunne vinne (det har vi trodd lenge), men fordi 27 poeng mot dette laget egentlig ikke skal være mulig. Det er så mye talent, fysikk og basketkompetanse samlet i den Gimletroppen at for at dette resultatet skal bli mulig må det være andre ting som er fundamentalt feil. Og det tar jeg for gitt at det jobbes intenst med for å løse.
Nå tror selvsagt ikke vi at vi plutselig er blitt et mye bedre basketlag enn Gimle, for det er vi ikke. Men det viser at har vi en god dag og de en tilsvarende dårlig så kan vi ikke bare slå dem, men ydmyke dem. For det var slik de tydeligvis følte det denne seine søndagskvelden. Det viser at intet tre vokser inn i himmelen. Og som jeg liker å si: Gode prestasjoner er ferskevare. De må presteres om igjen og om igjen. Gamle lauvbær hjelper ikke. Og det er jo nettopp det som gjør idretten så fasinerende. Det er hele tiden nye lodder og nye gevinster. Og som en trøst til Gimle så kommer de nye mulighetene kjapt nå på våren. Og kjenner vi de rett så kommer de igjen til å forsyne seg av de beste gevinstene på øverste hylle. Det er nemlig der de hører hjemme, bare de får justert kursen litt. For det må til. Og slik sett tror jeg denne ”opplevelsen” kan være til nytte for begge lag.
I dag spilte alle hos oss en glimrende kamp. Uten hadde dette resultatet ikke vært mulig. Da kan det være litt feil av meg å fremheve enkeltspillere, men likevel. Det er som oftest mest fokus på dem som setter mange poeng. I dag synes jeg grunnlaget for det gode resultatet ble lagt i imponerende forsvarsarbeid, og der ruvet Fredrik. Må være noe av (eller DET) beste han har gjort i Kirkevolldrakt. Da får heller de andre ta seg av poengplukkingen. Og det gjorde Anders 36!!, Espen 25 (hadde bare 5 til pause og fikk da klar beskjed om å vise seg frem på bursdagen sin), Joachim 13, Fredrik 7, Alex 7, Eirik 4 og Petter 3. Hos Gimle var det Bouna som toppet med 20, Stein hadde 17, Steinar 13, Chris 9, Ludvig og Simen 3, Fredrik 2 og Hans Jørgen 1.
Jeg kan ikke huske sist noen scoret 95 på denne årgangen av Gimle. Så langt denne sesongen var det oss selv fra forrige kamp som toppet med 77. 95 baklengs av topplaget er sjelden kost. Det tar vi som et kompliment til oss selv. Så får vi sutte godt på denne karamellen og håpe det ikke blir så lenge til neste, vi som er så glade i snop.
Arve