Denne uken har vært en meget god treningsuke for 92-guttene. Vi har sett at det har ”løsnet” litt på treningene. Skuddene og fintene har satt bedre enn på lenge og selvtilliten har steget i takt med dette. Vi så derfor frem til kampene på kvinnedagen (lørdag 8.mars) med spenning og iver. Ville vi klare å prestere noe av det vi gjorde på treningene også i kamp? Guttene ville ikke gi seg på trening fredag kveld. Vi måtte til slutt stoppe dem og be dem spare litt til lørdagens kamper. Og det gjorde de!!!!
09.30 møtte vi Frøya i Åstvedthallen. Dette var en utsatt kamp. Kampen skulle vært spilt søndag 10.februar etter landslagsuttaket for U16-guttene. Begge lagene møtte i Slåtthaughallen, men kamp ble det ikke fordi ingen dommer dukket opp. Dette var litt irriterende for oss fordi våre gutter virket pigge og klare til kamp mens Frøyaspillerne virket meget slitne etter helgens treninger. Nå til den utsatte kampen var begge lagene uthvilte (der glapp den fordelen) og i tillegg manglet vi Erlend. Frøya har vi ofte kjempet likt med, og sist vi møttes (17.november i Frøyahallen) slo de oss knepent (64-63). Selv om guttene mente det var en ”arbeidsulykke” og ikke kom til å gjenta seg var det absolutt med spenning vi gikk til denne kampen. Men det skulle vise seg at vi hadde lite å frykte denne dagen.
Guttene fulgte umiddelbart opp den gode trenden fra de siste treningene og helt fra start var det liten tvil om hvem som var best. 21-9 etter de første ti minuttene var i overkant av hva vi på sidelinjen hadde forventet oss. Og Anders var allerede her begynt å gjøre seg spesielt bemerket. 13 poeng i èn periode er uvant mye og ”verre” skulle det bli. Hele laget vartet opp med sterkt og innsatsfullt spill og vanligvis så energiske Frøya ble mer eller mindre utspilt gang på gang. Riktignok skjerpet de seg i andre periode (vi vant 17-15), men det oste vinnervilje av guttene i dag og vi slappet helt av og var aldri nervøs for kamputfallet.
Etter pausen leverte guttene en praktfull tredjeperiode. 29-5 mot dem vi slåss om sølvmedaljene med er utklassingssifre. Skjønner godt at Frøyalagleder var frustrert over eget lag. Men de kjempet og prøvde, det var bare det at vi var så mye bedre i dag. Og selv om hele laget vårt presterte topp kommer vi ikke utenom Anders. Bare i tredjeperioden satte han 16 poeng og var nesten ustoppelig. I siste periode kunne vi tillate oss å ”kruse” inn, men likevel vant vi perioden så klart som 22-13 og dermed kampen med hele 89-36. De 16 siste poengene i kampen satte vi! Det sier litt om hvor suverene vi var i dag. Dette er Frøyas klart største tap i år i serien. Første desember tapte de 52-84 (32 poeng) mot serieleder Gimle. I dag ble det altså minus 53! Dette må være årsbeste av oss. Ja, kanskje den beste kampen for dette laget noensinne. Nå er vi plutselig med i kampen om sølvmedaljene igjen. Frøya møter Gimle i morgen. Taper de der er det opp til oss selv om vi får sølv. Slår vi Ulriken i siste kamp spiller det ingen rolle hva de gjør mot Hop i sin siste. Men vi har vært lenge nok i gamet til å tro at dette blir enkelt. Vi er høyt opp i dag og det må vi ha lov til. Men vi vet at vi fort kan komme ned på jorden igjen og at det kan skje før vi både aner og håper. Så vi får holde fokus å gi det vi har, så får vi telle poeng etterpå.
Anders var stor i dag med hele 41 poeng! Det må være rekord både for han og laget. Deretter fulgte Aleksander med 18, Joachim 17, Eirik 9 og Espen 4. Hos Frøya hadde Sindre 12, Adrian 11, Viktor 7 og Yassin 6.
Arve