Gimle, Hop, Frøya og Ulriken er lag vi må yte maksimalt mot for å klare et bra resultat og av disse har Gimle så desidert vært det vanskeligste laget å møte. Det er også typisk at når vi vil mest så presterer vi dårligst. Vi har så lyst å vise at vi kan slå dem. Jeg tror det er derfor vi binder oss og ikke presterer det vi normalt sett er gode for. Selvsagt er dette også Gimlelagets fortjeneste, som ikke lar oss gjøre ”som vi vil”, men vi misser også på en del enkle og elementære ting som vi normalt sett ikke gjør. Og dette må settes på konto for ”nerver i helspenn”. Så også i denne gangen.
Gimle gikk rett opp i en 15-2 ledelse og vi stod paralysert og så på. Og når det var vår tur til å angripe misset vi på det enkleste. Det gikk over åtte minutter før vi satte våre første ”spillepoeng” og det var ikke bare fordi Gimle var gode. 18-6 ledet de etter første periode og vi var enige om at dette ikke var representativt for hva vi kunne. Vi ville vise oss fra en litt bedre side i andre periode og økte innsats og ikke minst konsentrasjonen noen hakk. Det gjorde at vi vant perioden 17-14 etter bl.a. to 3-poengere fra Erlend. ”Bare” ni poeng bak (23-32) gjorde at vi hadde et ørlite håp. Men Gimle hadde mer å by på, toppet mannskapet litt igjen og gikk ifra i tredje periode. Den vant de så klart som 21-6 og det hele var avgjort. I siste periode lot de oss komme litt inn i kampen igjen og vi vant perioden 16-11. Det ga sluttresultat 64-45 til Gimle.
Dette var egentlig et litt skuffende resultat for oss. Vi hadde selvsagt ikke regnet med å vinne, men vi hadde håpet å gi dem mye mer kamp og ende opp nærmere enn de nitten poengene det nå ble. Vi synes også vi har en del ”å by på” i spillet som Gimle ikke har. Det hjelper bare så lite når vi ikke får det til i denne kampen. Men det kommer, det kommer… Gimle ble ofte stående i ”stampe” uten for mye plan, men da er det greit å ha spillere med ekstrem spisskompetanse på dette nivået. Jeg tenker i første rekke på Steinar som med sin høyde og treffprosent er vanskelig å matche under kurven (22 poeng, derav 2 straffer). Men også Stein er en konstant trussel selv om han så alt for lett går sur (17 poeng, derav tre 3-poengere). Uten disse er Gimlelaget helt som ”oss andre”. Problemet for oss er bare at de har disse to, og da er de plutselig ikke helt som oss andre likevel. Det positive for oss er at vi ser at også de er meget sårbare. Det gjelder bare for oss å bli dyktige nok til å utnytte disse svakhetene. Et annet viktig poeng med de beste lagene i de forskjellige seriene (som Gimle i vår serie) er at det er disse lagene som gir oss andre ”nestbeste” den ekstra motivasjonen til å trene mer for å være enda bedre forberedt neste gang vi skal møte dem. (Og det er i 92-serien 25.november kl 19.00 i Slåtthaughallen). Det er jo snart på tide at noen slår disse guttene og vi har ingen ting imot at det blir oss som gjør det først. Jeg tror faktisk det hadde vært både ”sunt” og mer inspirerende også for dem på litt lengre sikt om noe slikt hadde skjedd, men jeg tar for gitt at Gimlegutta vil kjempe med både ”nebb og klør” for å utsette dette så lenge som mulig. Men for hver kamp som går kommer vi en kamp nærmere.
I dag var vi imidlertid langt i fra. Foruten Steinar (22) og Stein (17) scoret Bohna 10, Simen og Hans Jørgen 5 hver, Christian 4 og Petter 1. Hos oss var Anders ”flittigst” med 14, fulgt av Erlend 11, Alex 8, Eirik og Joachim 6.
Konklusjon: Vi kan bedre enn dette, gutter, og det kjekke er at vi har mange kamper igjen å vise det på. Vi gleder oss til fortsettelsen og allerede seinere i kveld er det ny kamp, denne gang i 92-serien mot Hop 2. Enn så lenge får vi glede oss over at vi leder serien med bedre score enn Gimle, men så har vi også møtt andre motstandere enn de har.
Arve