Tirsdag 18. oktober 2005 utspilte det seg et dramatisk uhell i Bjarghallen. Andrea gikk i bakken etter en kraftig overtrakk. Takket være coach Thomas og Arve’n, fikk Andrea hjelp bort på sidelinjen og foten iset ned i en fart. Lagvenninnene ville gjøre alt for å hjelpe og søte Martine ville ikke slippe hennes hånd. Hun ble kjørt på legevakten av Emilies far, den raske dr. Ramstad. På veien til akutten var det full guff med ’Simon and Garfunkle.’ ( … eller var det bare Simon og Gunnars plystring? )
Hjelpen kom fort. Mange røntgenbilder ble tatt og konklusjonen ble: Intet brudd. Grunnet den store opphovningen var det ikke lett å se hva som var røket eller strukket. Derfor måttet den stakkars Andrea tilbake på legevakten etter noen dager.
Andrea beskriver sitt andre legebesøk slik:
Legen trykket noe helt j***** på foten og det var driiiiit vondt!
Men da hun fikk høre at andre skulle lese dette endret hun det til:
Legen trykket særdeles hardt på min ankel og jeg kjente en usedvanlig vond smerte i hele kroppen. Senere fikk hun tilbud om fysioterapi og benyttet seg av dette.

Andrea er på bedringens vei … men så. Ett virus spredde seg i Andrea sin kropp, hun lå syk med feber 14dager. Da hun endelig gikk til legen fikk hun, etter noen blodprøver, diagnosen mononukleose (kyssesyken). Doktoren sa at sykdommen tok seks uker hvis du tar det rolig og ingen anstrengelser, altså ingen trening.

Vi regner med å ha Andrea tilbake på trening etter jul, men da må hun nok fortsatt ta det litt rolig. Håper hun får en fin jul og blir fort bra igjen.

Katrine