Tøff helg for 92-guttene

Spesielt for Espen

Denne helgen (17. og 18.desember) har gutter -92 spiltdobbelkamp mot Hop 3. Den forrige kampen 92-guttene spilte var også mot Hop 3,så vi synes kretsen har vist lite fantasi i kampoppsettet, uten at det betyr såveldig mye. Vi skal jo spille mot dem et gitt antall ganger uansett.

Lørdagens kamp gikk i Bjarghallen. Arve var i Oslo så detble litt mye på Helge. Sekretariat og lagledelse samtidig kan være bådevanskelig og stressende. Men uansett er man avhengig av at spillerne på banentar ansvar og gjør jobben sin. Uten å ha sett kampen tyder mye på at dettesiste ikke var tilfelle. En urutinert dommer og en lagleder for motstandernesom var svært flink (i følge noen av spillerne) til å påvirke dommeren, gjordesitt til at vi tapte kampen med minst mulig margin (= 1 poeng). Selv synes jegdet høres litt for enkelt ut. Det var vel heller vi som ikke var gode nok derog da. Det må vi tåle og heller komme sterkere tilbake seinere.

Det var det vi skulle gjøre i dag (søndag) i Landåshallen.Men det virket ikke som guttene var klare til kamp i starten. Søndagsåpent iLagunen får ta litt av skylden. Lange køer førte til at de fleste av oss komseint til hallen. Dårlig oppvarming eller ikke: Vi var i hvert fall ikke klare dakampen begynte.

Etter en liten ledelse helt i starten kom vi bakpå og låunder 10-4 etter første periode. Kjedelig med en dårlig start, men kjedeligstav alt: ca. halvveis i perioden ble Espen taklet og landet på skulderen. Hanprøvde å fortsette men havnet like etter i en ny ”kollisjon”. Nå var det ikkemulig for han å fortsette så han måtte forlate banen med store smerter. Vi såjo raskt at noe var galt med skulderen. Heldigvis var det noen av motstandernesforeldre som jobbet med slike ting og de kom for å hjelpe. Vi/de mente atskulderen kanskje var ute av ledd og prøvde å få denne på plass igjen. Detgjorde tydeligvis vondt men den ble en del rettere etterpå. Men fortsatt veldigskeiv og med sterke smerter ble han kjørt på legevakten. Etter en drøy time påventeværelset viste røntgen at kragebeinet var brukket. Han ble så bundet oppslik at beinet kan gro uten å bli alt for skeivt. Det betyr tre uker med ro. Påen måte heldig at det nå er juleferie, men uansett kjedelig å få et sliktavbrekk.

Men tilbake til kampen: Det var lite som fungerte i førstehalvdel i dag. Det var dårlig innsats: Ingen vilje til å angripe og ingenbevegelse. I andre periode scoret vi bare 4 nye poeng, men forsvaret satt littbedre så de fikk bare 5.

I hovedpausen var vi enige om at denne kampen skulle vi ikketape. Nå skulle vi kjøre disse ”småguttene” slik vi vet vi kan. Det var trossalt bare 7 poeng frem. Og nå fungerte det bedre. Mot slutten av perioden var vià jour og før siste pause var vi foran med tre. Siste periode var det vi someide. Vi skulle bestemme, og det gjorde vi. 16 – 2 vant vi siste periodeog det forteller jo alt. 40 – 23 sto det til slutt på tavla. Det høresbetryggende ut men det så ikke så lyst ut underveis. Vi ser igjen at guttene ersvært gode og kan slå de fleste når det jobbes bra både med kropp og hode. Mensamtidig kan vi nesten tape for hvem som helst hvis vi ikke skjerper oss ogbruker de kvalitetene vi har.

Konklusjonen på denne helgen for oss 92-gutter er at vi måbli mer stabile på et nivå i hvert fall i nærheten av det vi er gode for åprestere på topp. For å klare dette må vi nok jobbe litt mer med det vi harmellom ørene. Og det skal vi gjøre.

Neste for oss nå blir juleturneringen i romjulen. Vi får prøveå senke skuldrene og slippe oss litt mer løs så kanskje løsner det litt for ossder. Føler i hvert fall at vi har mer inne enn det vi har fått vist dennehelgen.

En god (basket-) jul ønskes alle fra

Arve